Hestesport

SPRANGRIDNING
Så tidelig som i 1860 ble det arrangert sprangkonkurranser. Den første forgikk i Paris, men den var ikke særlig høytidelig. Først i 1912 kom sprangridning med i OL, som det året ble arrangert i Stockholm.


Hestene
Spranghestene er de mest dyrebare av alle ridehester. En spranghest må være modig for å kunne hoppe over store hindre, men samtidig må den være så  forsiktig og oppmerksom at den mestrer banebyggernes mange prøvelser.

Kjente ryttere
Engelskmannen John Whitaker 42 år.

Tyske Hugo Simon 55 år, har vunnet VM i sprang tre ganger.

Brasilianeren Nelson Pessoa 62 år, har vært med i OL i Stockholm.

Tyske Franke Sloothaak 39 år, han vant VM i Haag i 1994.

Svenske Maria Gretzer 39 år, har vært med i OL i Barcelona og Atlanta.

Svenske Malin Baryard red OL da hun var 22 år gammel, i 1996.

Norske Geir Gulliksen er Norges mest fremgangsrike sprangrytter akkurat nå.

Prinsesse Marta Louise, satser nå på OL og VM.

Hesteraser
De fleste spranghestene er halvblodshester, spesielt hannoveranere og holsteinere. I USA er fullblodshesten populær, spesielt blant jenter.

I ponnisprang forekommer alle raser, men krysningsponniene er de mest fremgangsrike blant de større ponniene, og welshponniene er dyktige i kategori B (ponnier mellom 110 og 130 cm i med hilsen).

Trening
En spranghest trenes nesten som en dressurhest mellom konkurransene. Den skal være lydig og lytte til rytteren. Det er viktigste er å få hesten til å galoppere rytmisk og energisk, slik at den lett kan hoppe over store hindre.

En spranghest er på sitt beste fra den er 10 til den er 15 år. Da har den rutine, og kan det meste.

TRAVSPORT
Trav er den største sporten i Norden. I andre land lever trav i skyggen av galopp, bortsett fra i USA, Frankrike og Italia, som er store travnasjoner.

Antall hester i Norge: Ca 5200 varmblodstravere, og like mange kaldblodstravere. Det importeres også hester fra Sverige, Danmark, Frankrike og USA.

Antall baner: 10. Den største er Bjerkebanen utenfor Oslo, som ble åpnet i 1928.

Antall hesteeiere: 115.000, hvor av 8.500 er aksjeselskaper.

Trenere: Det fins ca. 150 profesjonelle trenere og ca. 200 amatørtrenere.

Kusker: Det arrangeres travløp både for profesjonelle kusker og amatører.

Klassiske løp: Derby og Kriterieløpet er storløp for hester som er født i landet. Dessuten arrangeres det et internasjonalt løp i Norge: SAS Oslo Grand Prix, som inngår i en serie internasjonale løp. Det europeiske løpet det er mest penger i, er Prix d’ Amerique i Paris, Frankrike. De mest berømte løpene i USA, er Hambletonian Stakes i New Jersey og VM på Roosevelt banen utenfor New York.

Raser
Den vanligste Kaldblodstraveren er lettdølen, som er utviklet fra den tyngre døla hesten. I Sverige har en gren av nordsvensk hesten blitt utviklet til travhest, på samme måte som døla hesten.

Trening
Hver hest får forskjellig trening. Det fins antageligvis like mange meninger om trening som det fins trenere. Hestene blir kjørt inn om høsten når de har fylt ett år. Derfor er det viktig at traveren er født tidlig på året, slik at den er velutviklet innen høsten kommer. De fleste traverføll blir født i februar, mars og april.

Treningen skjer både på bane og ved trenernes staller, i såkalte treningscamper, eller i roligere omgivelser på gårder.

Etter innkjøringsperioden begynner treningen forsiktig når hestene er rundt to år.

Visse trenere vil stille to åringene sine til start, og i USA er det mange løp for to åringer, med høye premier. Andre trenere foretrekker en langsommere utvikling, og starter ikke hestene før de er fylt tre år.

DRESSURRIDNING
Dressur på høyt nivå er for de smidigste og lydigste hestene, men dressur er også grunnlaget for alle former for konkurranse. Til og med en spranghest må kunne en hel dressur.Det finnes ikke noe mer elegant enn en veltrent dressurhest som viser de vanskeligste øvelsene. Hesten danser framover, og rytteren følger tilsynelatende bare med i bevegelsene. Du ser ikke at rytteren gir hjelpere engang.

Rytterens utstyr
I de vanskeligste klassene har rytterens side jakker, hvite ridebukser og blank pussede ridestøvler. På hodet har de flosshatt, og i halsen et såkalt kalvekryss, som er et tørkle. Sporer og hansker er også en del utstyret. Det er ikke lov å bruke pisk i konkurranser, men de fleste bruker det under oppvarmingen. I de middels vanskelige klassene har rytteren mørk jakke, og han eller hun velge mellom hatt eller vanlig ridehjelm. I de lette klassene, samt alle ponni klassene, holder det med en vanlige jakke og hjelm.

Trening
Det tar mange år å utdanne en dressurhest til de vanskeligste programmene. En må regne med minst fem års hard trening før en hest kan klare alle vanskelighetsgradene i Grand Prix.

Dressurhesten konkurrerer ikke så ofte som spranghestene, men de trener på øvelsene nesten hver dag. Det krever stor tålmodighet av rytteren, som gang på gang skal gjenta det samme på samme måte. En dressurhest er som regel på sitt beste når den er 12-13 år gammel. Da er den rutinert og sterkt nok til å klare de vanskeligste øvelsene.

Hestens utstyr
I de letteste klassene brukes vanlige trinse bitt av ulike tykkelser. Det er tillatt å bruke engelsk nesereim eller aachen grime, en engelsk nesereim med en ekstra nesereim nedfor bittet. I de vanskeligste klassene brukes det kandar. Det er to bitt, et vanlig, tynt bitt som kalles bridonbitt og en stang med hakekjede. Salen er veldig viktig både for hest og rytter. Rytteren skal sitte så stødig og mykt som mulig, og hesten skal kunne bevege seg fritt uten at salen klemmer. Dressursalen er dypt skåret og den støtter rytterens sjenkel.

Hesten skal ikke ha bandasjer på beina under selve konkurransen, men de fleste bruker det under oppvarming og trening.

Dressurhestene
En dressurhest skal ha lette og fine bevegelser, og den skal være smidig og ha lette for å både forlenge og forkorte steget. Dressurhesten må være villige.

Det er mange hester som liker å trene og vise seg fram. De fleste dressurhestene er halvblodshester. Hannoveranerne har utmerket seg i denne disiplinen, og svensk halvblods har et godt rykte på seg. Rene engelske fullblodshester kan også brukes.

Det er mange ponniraser som egner seg til dressur, bl.a. new forest.

GALOPP
Det er farten som fascinerer, både når du sitter på ryggen av en galopphest og når du står utenfor banen og ser hestene tordne forbi. Galopp er verdens største hestesport. Publikum elsker galopp, og det kommer nesten like mange tilskuere til galoppløp som til fotballkamper.

Treningen
Du har sikkert sett treningsbilder i forskjellige filmer, der morgendisen ligger tett over et typisk engelsk landskap. Mye av treningen foregår nemlig om morgenen, før det er blitt skikkelig lyst. Det gjelder å bygge opp hestene og gjøre dem sterkere. Hestene blir ridd i trav eller kort galopp. De fleste trenere vil i dag ha en flat bane og gjerne en bratt oppoverbakke slik at hesten får trent opp lungekapasiteten, uten at det sliter for mye på ledd og sener.

Vanlige skader på rytterne
Hvis en hest og jockey styrter, kan jockeyen bli alvorlig skadet. Det skjer dødsulykker av og til. I England finnes det fond for jockeyer som er så hardt skadet at de ikke kan arbeide lenger. Andre vanlige skader er kravbeinsbrudd og brudd i armer og håndledd.

Berømte ryttere
Mest berømte rytter i vår tid er irlenderen Lester Pigott, som vant mange løp. Han red til han var nærmere 60 år.

I dag finnes det mange jenter i galoppsporten. Men enten du er jente eller gutt, får du ikke veie for mye. De fleste jockeyer må slanke seg foran et løp, og de sitter gjerne noen timer i badstu for å komme ned i riktig vekt. På løpsdagene drikker de kun kaffe, maten får vente til løpene er over.

Noen kjente galopphester:
Cigar og Singspiel

Hesteraser
På de store banene er 99 % av hestene engelsk fullblodshester, men også arabisk fullblod og halvblodshester har sin plass i galoppen.

Aktuelt  Fornøyelse  Musikk  Spill  Sport
Hovedside
Skriv til oss!