Grunnskolens nye opplæringsplan, L97 legger opp til nye undervisningsformer og aktiviteter. Dette gjør det mulig å igangsette prosjekter av ulik art.

Generell del

I den generelle delen av L97 blir det lagt vekt på:

Skapande evner og kreativitet – "Opplæringa må gi elevane høve

til å utfalde sine eigne skapande evner og vere med og gi dei ei estetisk fostring."

Samarbeid og sjølvstende – "Opplæringa skal fremje demokra- tiske arbeidsformer og medverke til at elevane
utviklar sosial dugleik. Elevane skal lære å arbeide sjølvstendig og utvikle evna til samarbeid med andre elevar og med dei vaksne i skulesamfunnet. Dei skal samverke i arbeidslag og vere med i felles planlegging, utføring, problemløysing og vurdering av oppgåver. Evna til å kommunisere skal utviklast slik at dei blir betre i stand til å uttrykkje tankar, kjensler og meiningar - og til å respektere og vurdere andre oppfatningar og motførestellingar"

Arbeidsmåtar – "Læreplanane for faga legg vekt på at elevane skal vere aktive, handlande og sjølvstendige. Dei skal få lære ved å gjere, utforske og prøve ut i aktivt arbeid fram mot ny kunnskap og erkjenning."

Skapande verksemd og kreative uttrykksformer – "I opplæringa skal ein leggje stor vekt på kreative uttrykksformer, opplevingar og refleksjon…..Skapande verksemd, opplevingar og kreative uttrykksformer skal lyftast fram i opplæringa."

Praktisk arbeid – "I opplæringa skal elevane møte praktiske og konkrete oppgåver som kan utløyse spørsmål som krev grunngitte svar. Det gjeld arbeid i enkeltfag, på tvers av fag og i tema og prosjekt. På den måten kan elevane sjå samanhengar mellom praksis og teori og mellom handling og kunnskap. I opplæringa skal elevane planleggje, organisere og gjennomføre praktiske arbeidsoppgåver"

Prosjektarbeid

Da prosjektarbeid er en vesentlig del av arbeidsformen i det skisserte opplegget, finner vi det naturlig å henvise til hva L97 sier om dette;

"Prosjektarbeid er ei arbeidsform der elevane med utgangs-
punkt i  eit problemområde, ei problemstilling eller ei aktuell oppgåve definerer og gjennomfører eit målretta arbeid frå
idé til ferdig produkt, konkret resultat eller praktisk løysing. Kravet om ferdig produkt, konkret resultat eller praktisk løysing skal gjere sitt til at røynsler, opplevingar og kunnskapar blir formidla og presenterte for andre… Planlegging, gjennomføring og vurdering av prosjekt- arbeidet skal gå føre seg i nært samarbeid mellom elevar og lærarar. Lærarane har ei viktig rolle som rettleiarar og rådgivarar ... Pro- sjektarbeid kan gjennomførast både innanfor og på tvers av fag og knytast til lokale val og konkretiseringar….Minst 20 % av det samla årstimetalet skal kvart år brukast til tema- og prosjektarbeid."

Tilvalgsfag

Når skal slike prosjekt gjennomføres? Hvilke fag og timer skal kunne brukes ? Dette er vesentlige spørsmål i denne sammenheng, og det nye faget, tilvalgsfag, er det naturlig å se nærmere på;

"Tilvalg praktisk prosjektarbeid skal gi elevene mulighet til
å erfare at kunnskap, holdninger og ferdigheter er noe en selv er med på å utvikle. Den form for entreprenørskap som ligger i praktisk prosjektarbeid og opplæring i arbeidslivet
er en aktivitetsorientert virksomhet som planlegges i samarbeid med elevene."

"Tilvalget bør imøtekomme, bygge på og videreutvikle de interesser og den kompetanse elevene har. Virksomheten kan tilrettelegges på skolen eller i samarbeid med nærmiljøet eller arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Virksomheten kan samordnes med skolens og elevenes
valg og prosjektarbeid."

Det er 304 timer til bruk for 8. – 10. klasse. Dette tilsvarer 8 uketimer i ett år.

Tilvalgsfag omfatter tre alternativ :

-tilvalgsspråk.

- tilvalg språklig fordypning

- tilvalg praktisk prosjektarbeid

Skolens og elevenes valg

Nytt i L97 er også ressursen "Skolens og elevenes valg". Denne timeressursen er særs aktuell i forbindelse med prosjektarbeid av typen entreprenørskap, da disse timene ikke er bundet til fag eller tid. Hva ligger så i begrepene Skolens valg og Elevenes valg, og hvilke ressurser ligger det der?

"Skolens valg og Elevens valg utformes ved den enkelte skole. Dette gjør det mulig å velge satsingsområder ut fra lokale interesser og praktiske forutsetninger. Skolens valg og Elevens valg skal bidra til å profilere skolen og til å fremme skolens aktive rolle i lokal- samfunnet….Det er 152 timer til bruk for 8. – 10. klasse. Dette utgjør 4 uketimer i
ett år…..

Skolens og elevens valg har som mål;

• å gi den enkelte skole muligheter til å velge lokale satsingsområder

• å gi elevene muligheter til å foreta valg av aktiviteter ut fra egne interesser."

L97 sier videre om Skolens valg og mål blant annet:

" - utvikle skolens aktive rolle i lokalsamfunnet.

- tiltak som kan styrke skolen som oppvekst- og læringsmiljø.

- tiltak som kan styrke samarbeidet mellom hjem og skole.

Tiltakene skal bidra til utvikling av trygghet og trivsel og aktiv samhandling mellom skolens ansatte, elevene, foreldre og andre i lokalsamfunnet. Skolens valg skal bidra til å profilere skolen og til å fremme skolens aktive rolle i lokalsamfunnet."

L97 sier om Elevens valg for 8. – 10. klasse blant annet:

"Elevenes valg ved den enkelte skole skal sikre at elevene får velge arbeidsområder og aktiviteter ut fra forutsetninger og interesser….Elevene skal få øve seg i å treffe valg, ta ansvar
for egen læring i ulike aktiviteter og arbeide med oppgaver og prosjekter…. Virksomhetene innenfor elevenes valg bør tilrettelegges slik at elevene kan arbeide både individuelt og
i grupper. Det må legges stor vekt på at elevene får erfaring med å ta ansvar for egne valg og egen læring. Lærerne og andre voksne med ansvar for de ulike virksomhetene bør særlig vektlegge rollen som rådgivere og veiledere overfor elevene…..Elevene bør kunne velge aktiviteter og oppgaver innefor områder som;

- aktiviteter knyttet til skolens valg/profilering.

• medier og teknologi.
• tiltak i samarbeid med arbeidsplasser i lokalmiljøet som kan gi elevene arbeidslivserfaring.
• entreprenørskap, elevbedrift, distriktsaktiv skole, positivt skolemiljø."

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi - IKT

Informasjons og kommunikasjonsteknologi, IKT, er et stort satsingsområde i L97. IKT skal inngå i alle fag som et sentralt element og arbeidsredskap og da også i prosjektarbeid;

"Opplæringa skal medverke til at elevane utviklar kunnskap om, innsikt i og holdningar til utviklinga av informasjonssamfunnet
og informasjonsteknologien. Elevane bør utvikle evne til å kunne nytte elektroniske hjelpemiddel og medium kritisk og konstruktivt og som praktisk reiskap i arbeidet med fag, tema og prosjekt….Både jenter og gutar bør stimulerast til
å nytte informasjonsteknologi for å motverke sosial og kjønnsmessig ulikskap i opplæringa… Utviklinga på dette området går raskt. Det er viktig at ein lokalt finn fram til løysingar som gir rom for utprøving, utveksling av røynsler
og oppfølging på tvers av faga."

I målene for fagdelen på ungdomstrinnet 8.-10.klasse, heter det:

"Dei skal lære og sjå at skriving er ein veg inn til forståing, oppleving og samhandling med andre, kunne tolke og vurdere innhaldet og verkemidla i tekstar i ulike medium og sjølv bruke medium til å formidle tekstar…… Dei skal kjenne til ulike medium og korleis ulike medium gjer det mogleg å arbeide med og formidle munnlege og skriftlege tekstar, og dei skal kunne vurdere den innverknaden media har på den enkelte og på samfunnet…Elevane skal kunne bruke informasjonsteknologi som eit hjelpemiddel…Elevane skal vere fortrulege med og kunne bruke informasjonsteknologi for å søkje, omarbeide og formidle informasjon…. Elevane skal kunne bruke enkle teknikker innen foto, data og video og reflektere over symbolbruk og massemedienes visuelle budskap."

Nye toner fra KUF

Det har nå kommet signaler fra KUF om at skolene skal få sterkere sjølstyre og at de i større grad kan organisere undervisningen på andre måter enn det som har vært vanlig. Pedagogikken er også i støpeskjeen. Bl. a er det mye som tyder på at datateknologi vil måtte føre til nye måter å organisere undervisningen på.

I utdanningspolitisk utgreiing av Jon Lilletun av 15.04 1999 heter det bl. a:

Gjennom "Entreprenørskap på timeplanen" satsar no fleire skolar på meir nyskapande læringsmetodar. Sentrale mål er å gi dei unge tru på eigne krefter og evner til å ta i bruk lokale ressursar for å skape arbeidsplassar, m.a. gjennom prosjektarbeid eller etablering av elevverksemd. Entreprenørskap gir positive regionalpolitiske og næringspolitiske gevinstar, fremjer ressursforståing og gir rom for jenter i leiarrolla. Det handlar like mykje om ein tenkemåte som eit tiltak eller ein metode, om å flytte tyngdepunktet

• frå lydnad til sjølvstende
• frå passivitet til aktivitet
• frå ein faginndelt skolekvardag til heilskap
• frå reproduksjon til nyskaping
• frå innlæring av einskildfakta til forståing for samanheng og problemløysing
• frå "å bli ferdig utdanna" til å ha endringsvilje og motivasjon for livslang læring.

Mange av disse tankene er i overenstemmelse med ideene
til Don Tapscott i hans bok Growing up digital. Der ser han bl.a. for seg nye måter å lære på. Elevene skal være i fokus og skjematisk kan dette stilles opp slik:

Våre elever jobbet frivillig både fredag og søndag. På mange måter kan vi ut fra våre erfaringer dele synspunktene som kommer fram i forskningsrapporten I retning av en mer fleksibel skole - Suksesskriterier for IKT-bruk i skolen (FoU 30 98), der det heter:

• I siste instans er det den organisatoriske tilretteleggingen knyttet til bruk av IKT i faglig sammenheng som rapportens kjerne. Målsettingen om pedagogisk integrert

IKT-bruk i undervisningen forutsetter realisering av en mer fleksibel organisasjonsstruktur basert på kompetanseutvikling samt nødvendig utstyr og vedlikehold.

I forhold til hensiktsmessig pedagogisk bruk anbefales en kombinasjon av prosjektbasert arbeidsmetode og individuelle oppgaver, hvor det sentrale er at problemløsningen fordrer kritisk refleksjon av informasjon. Internett bør anskaffes

som en forutsetning for realisering av IKT-bruk slik det fremstilles her og i offentlige plandokumenter. Internett kan
gi økt læringsutbytte og læringsglede ved tilgang til oppdatert informasjon og flere kilder, samt ved å representere en ny kommunikasjonskanal.

Lignende vurderinger gjør Ola Erstad som har laget rapporten - Innovasjon eller tradisjon? (Evaluering av prosjektvirksomhet under KUFs handlingsplan "IT i norsk utdanning")

En hovedkonklusjon for denne rapporten er behovet for pedagogisk, organisatorisk og teknologisk innovasjon innen utdanningssystemet når IKT tas i bruk.

Vår konklusjon er at bruk av IKT fører til pedagogisk innovasjon i klasserommene og i skolehverdagen. Vi tror at bruk av datateknologi i klasserommene kan øke potensialet for læring, særlig når det blir brukt i samarbeid elevene imellom, informasjonshenting (Internett) og ved at elevene kan uttrykke sine tanker og ideer. Internasjonale forskningsundersøkelser støtter opp under disse antakelsene. En viktig forutsetning for å lykkes med satsning i datateknologi i skolen, er at lærerne også har kompetanse
i IKT innenfor sine fag og ser mulighetene den gir i skolearbeidet og i prosjektarbeid. Det er også viktig å skape forståelse for hvilke muligheter datateknologien gir til andre tilnærminger til kunnskapstilegnelse, for eksempel ved å flytte fokus fra undervisning til læring. Fra kateterstyrt undervisning til å gi elevene et reelt ansvar i sin egen undervisningssituasjon.

Elevbedrift og entreprenørskap

Elevbedrifter og entreprenørskap blir sterkt vektlagt fra KUF. 19.mars sendte regjeringa ut en pressemelding hvor det blir fremhevet at entreprenørskap i skolen er et prioritert område for regjeringen. I pressemeldingen heter det bl.a.:

 

Pressemelding, 19. mars 1999

landbruksminister Kåre Gjønnes, kommunal- og regionalminister Odd Roger Enoksen, næringsminister Lars Sponheim og kirke-, utdannings- og forskningsminister Jon Lilletun.

"Entreprenørskap skal være et redskap for en mer åpen og nyskapende skole der elevene utvikler kreativitet og pågangsmot", sier statsråd Jon Lilletun. – Viktig er det også at skolene motiverer barn og ungdom til å bli kjent med og ta i bruk lokale ressuser. Med et slikt utgangspunkt kan de finne og skape arbeids-og bomuligheter i et samfunn som forandrer seg raskt, sier Lilletun, som også legger fram en ny Stortingsmelding om likeverdig skoletilbud og strategi for kvalitetsutvikling i skolen.

Om lag 800 elevbedrifter er opprettet i grunnskolen med ideer som for eksempel produksjon av internasjonal kokebok i samspill med lokalt hotell, firma som arrangerer fødselsdagsselskaper, nettaviser, treskilt-produksjon, ideutvikling og produksjon av sosiale og kulturelle tjenester. Elevbedrifter inngår i prosjekt "Distriktsaktiv skole". Tiltak er registrert i 300 kommuner.

Det at hele fire statsråder var til stede under lanseringen om entreprenørskap i skolen, markerte regjeringens prioritering av satsningsområdet.
"Pressemelding slutt."

Ut fra våre erfaringer kan produksjon av web sider i forbindelse med Birkebeinerrennet og også Birkebeinerrittet bli en svært vellykket elevbedrift.

• Vi har fått positive tilbakemeldinger fra nærmiljøet om vår satsning, og vi har fått flere henvendelser fra lokalsamfunnet om produksjon av web sider, bl.a. fra Rena idrettslag.

• Uten at det var planlagt på forhånd, skaffet en av våre elever på eget initiativ flere sponsorer til våre Birkebeinersider få dager før rennet. Sponsorene var; Sparebanken Hedmark, Interaktive Presentasjoner, K-bank og Nycomed. Hvis dette hadde vært bedre planlagt, kunne vi sikkert fått inn større beløp og også fått flere sponsorer. Dette er absolutt noe en bør tenke på ved senere anledninger.

• Ved å bruke moderne Internett og datateknologi kan vi faktisk være med å konkurrere med hvilken som helst norsk avis eller annet massemedium i vår dekning av rennet og rittet. Ved hjelp av film, lyd, bilde, mobiltelefoner, bærbare maskiner og ved å sette inn store menneskelige resursser (mange elever og lærere som veiledere), så har en mange muligheter til å kunne levere et unikt "produkt".

Gutteromskompetanse versus jenteromskompetanse

I innledningen ble det nevnt at vi ville legge vekt på kjønnsperspektivet og likestillingsperspektivet i prosjektet da jenter ofte har en annen tilnærming til bruk av datamaskiner enn gutter

Vi har alle hørt om "gutteromskompetanse" – det at guttene har lært seg data hjemme, og at de derfor stiller med et stort forsprang. Slik som vi nå ser utviklingen innen IT i skole og samfunn vil tror vi at det ikke er lenge før vi finner en "Jenteromskompetanse" og som gjerne kan ligge på et høyere nivå enn guttenes kompetanse.

Argumentasjonen vil bygge på egne erfaringer i bruk at data på Åmot ungdomsskole og på Tove Håpnes og Bente Rasmussen sin rapport om Internett – Jentenett – Ungdomsskolejenters databruk og datainteresser. Rapporten er laget på oppdrag fra KUF som en del av KUFs satsing på informasjonsteknologi i norsk skole – Handlingsplan for innføring av IT i norsk skole (IT i norsk utdanning – Plan for 1996-99). Rapporten tar opp hvordan 5 forskjellige ungdomsskoler i Norge vurderer sin egen bruk av og interesse for informasjonsteknologi i skole og samfunn. Rapporten har anlagt et mulighetsfokus på jentene for å fram hvilke positive forbindelser som er tilstede mellom jentene og informasjonsteknologien.

Rapporten kan ses på som et innspill til hvordan IT i skolen kan legges til rette slik at den appellerer mer til jentene.Økt kunnskap om jentene, hva de interesser seg for i forhold til datamaskiner, kan hjelpe til i arbeidet med å skape likestilling på IT området. Hvis vi skal skape positive holdninger til IT, må det være på jentenes egne premisser. Vi kan ikke tvinge jenter til å spille blodige dataspill som er beregnet på gutter.

For bare noen tiår siden kunne datamaskiner nesten utelukkende brukes til regneoperasjoner. I dag er datamaskinene multimediamaskiner og har ofte Internett tilgang. For mindre enn 10 år siden var operativsystemene tekst baserte (Dos og CPM), i dag er de ikon baserte og vindusbaserte. Bare i løpet av 90 åra har teknologien fullstendig skiftet karakter for den vanlige databruker. Tekstbehandling før med f. eks. Wordstar krevde at du husket massevis med kryptiske kommandoer, nå er det blitt mye mer brukervennlig. I tillegg har det kommet brukervennlige programmer innen de fleste felter og Internett har kommet for fullt.

I dag er fokus på anvendelser og på å utvikle teknologi som kan løse problemer i arbeids- og samfunnsliv. Fokus er ikke på det som er inni i maskinen. Teknologien har blitt mye mer brukervennlig.

Rasmussen og Håpnes deler jentenes databruk inn i følgende 5 arenaer:

• Leikekroken – jentene er ikke på langt nær så opptatt av spill som gutter, og interessen går over ette hvert. Spill er rekreasjon og de bruker spill hvis de kjeder seg. Spillene de foretrekker er enkle spill som Tetris, minesveiper og kabal. Gutter som spiller døgnet rundt blir sett på som "nerder".

• Skrivestua – jentene blir fort flinke i tekstbehandling. Her ser de umiddelbart nytten og hensiktsmessigheten. Etter
  at jentene har lært det grunnleggende i tekstbehandling bruker de datamaskinen til prosjektoppgaver, stiler, dikt og mange skriver også dagbok. Tekstbehandling er også inngangsporten til bruk av elektronisk post og pratekanaler.

• Informasjonstorget – Internett som kilde til informasjon. De fleste jentene synes de finner veldig mye nyttig informasjon på Internett som de både kan lese fordi det interesserer dem, og fordi de hente opplysninger til oppgaver. De er også i begynnelsen svært opptatt av å finne filmstjerner og popgrupper på nettet. Bilder er viktige –disse vil de da ha i papirformat for å henge opp på veggen hjemme. Men denne interessen daler erfaringsmessig etter hvert.

• Programverkstedet – I norsk grunnskole har en vel nå fullstendig gått vekk fra programmering med Basic og programmering i det hele tatt. Med programverkstedet tenker en på systematisk og ofte lærerstyrt opplæring
  f. eks. i regneark, database og HTML koding. All erfaring tyder på at jentene ikke liker dette.

• Møteplassen – elektronisk post og pratekanaler. Mange jenter finner seg venner som de skriver fast med, og for en lærer er det stadig mas om å få "sjekke mailen". Mail er viktig. Men det som har fenget aller mest er pratekanalene. Det er svært spennende å prate med folk en ikke kjenner og å gå ut på nettet å være anonym. Pratekanalene er for veldig mange jenter en ny og spennende møteplass.

Ut fra Rasmussen og Håpnes sin undersøkelse går det fram at Internett er et være eller ikke være for jentenes interesse for data fordi det er denne anvendelsen som fenger mest.

Kort sagt dreier jentenes datainteresser seg å lese og skrive – dvs. tekstbehandling, kommunikasjon og innhenting av informasjon.

Design og publisering av Internett-sider er ut fra det som er skrevet, midt i interessefeltet til jenter. Dette kunne vi helt tydelig observere under vårt prosjekt.

Forutsetninger – oppfylles kravene?

For å sette i gang et prosjekt der målet er å presentere Birkebeinerrennet og dekke dette "live" på Internett, må en rekke krav oppfylles. Dette gjelder både i forhold til materiell, personlige ressurser fra lærere og elever, samt andre praktiske behov.

Hvilke ressurser finnes i dag ved Åmot ungdomsskole, og i hvilken grad gjør disse oss i stand til å gjennomføre prosjektet? Hva må skolen eventuelt tilføres før prosjektet kan igangsettes?

Maskinvare

Åmot ungdomsskole disponerer i dag 34 datamaskiner. Disse er plassert på skolens datarom, arbeidsrom, klasserom, grupperom og bibliotek.

Datarommet består av 17 Pentium-maskiner oppsatt i nettverk tilknyttet skanner, CD-rom, DVD, dataprojektør for visning på lerret og nettverksskriver.

Klasserom/grupperom: Har fra en til flere datamaskiner knyttet opp mot skolens nettverk.

Arbeidsplasser (5 rom) for lærere: 4 lærere på hvert rom som deler 1 datamaskin m/CD-rom, knyttet opp i samme nettverk. En av arbeidsplassene har også skanner.

Arbeidsplasser for administrasjonen: En datamaskin per funksjon.

Kommentar:

For å gjennomføre prosjektet må et visst antall datamaskiner, skannere og skrivere være tilgjengelige for elevene. Vi mener skolens datarom og grupperom/klasserom, har all nødvendig maskinvare for igangsetting av "Birkebeinerprosjektet".

Programvare

Programvare i bruk ved Åmot ungdomsskole:

Operativsystem: Windows NT Serverprogramvare, Windows 95 og 98.

Brukerprogram: Office 97, Paint Shop Pro, Front Page 98 og pedagogisk programvare fra NLS (full pakke).

Kommentar: For å kunne gjennomføre prosjektet må elevene ha tilgang til et tekstbehandlingsprogram, et bildebehandlingsprogram og et web-publiseringsprogram. Skolen disponerer programmene Word 97 (til tekstbehandling), Paint Shop Pro (til bildebehandling) og Front Page 98 (web-publiseringsprogram). Vi mener følgelig at Åmot ungdomsskole har den programvaren som skal til for igangsetting av "Birkebeinerprosjektet".

Fotoutstyr

I forbindelse med prosjektet vil det nødvendigvis være behov for å ta fotografier, som skal legges ut på Internett. Åmot ungdomsskole disponerer i dag ett digitalt kamera, til produksjon av "egne" bilder. I tillegg disponeres to skannere til nytte for kopiering av billedmateriale.

Kommentar: Skolens to skannere oppfyller etter vår mening de behov som knyttes til kopiering av billedmateriale. Når det gjelder fotoutstyr til egenproduserte bilder, mener vi at det antall digitale kameraet som Åmot ungdomsskole disponerer (ett kamera), er i minste laget. Behovet vil være større når løpere skal intervjues, folkelivet skal tas pulsen på og bilder fra sporet skal overbringes. Vårt ønske er et totalt antall på tre digitale kameraer. Dette kravet blir oppfylt ved at "Interaktive presentasjoner" v/ Per Walmsnæss "sponser" lån av et digitalt kamera, hele birkebeinerhelga. I tillegg får vi låne et av Høgskolen i Hedmark sine kameraer. Med tre digitale kameraer til disposisjon, mener vi behovet for fotoutstyr er dekket for gjennomføring av "Birkebeinerprosjektet".

Utstyr til produksjon av lyd

Deler av stoffet som skal presenteres på Internett i forbindelse med "Birkebeinerprosjektet", vil være lydopptak fra en av våre samarbeidspartnere, Radio Åmot da. Følgelig må lydopptak gjøres fra radioen, før disse overføres til datamaskinen i digitalt format. For å virkeliggjøre dette trengs en del utstyr. Åmot ungdomsskole har stereoanlegg med nødvendig mottaker og tilkoblingsmuligheter. Programmet "Real Audio Producer" er nødvendig for å gjøre radiolyd om til realaudioformat. Dette programmet er "shareware" og kan fritt lastes ned fra Internett.

Kommentar: Åmot ungdomsskole disponerer det utstyr som trengs for å legge ut lydfiler på Internett, bortsett fra en mini-disk spiller, som er nødvendig for best mulig kvalitet på opptakene. Vår samarbeidspartner, Radio Åmot da, disponerer imidlertid en mini-disk. Denne får vi låne under birkebeiner- helga. Dermed disponerer elevene det utstyr og den programvaren som trengs til gjennomføring av denne delen av prosjektet.

Internett-tilknytning

Skolen hadde fram til vinteren 1999, ISDN linjer ut mot Internett, og telefonutgiftene var skyhøye. Vi vurderte flere muligheter å få fast Internett-forbindelse på, men løsningene ved hjelp av kabel ble for dyre. Vi fant ut at det var teknisk mulig å knytte oss opp mot Høgskolen i Hedmark sitt nettverk ved hjelp av en trådløs forbindelse. Ettersom skolen var blitt ENIS skole, stilte Høgskolen i Hedmark og Uninett seg positive til forslaget, og det er nå opprettet en trådløs link (Breeze link) montert av Netco til høgskolens studentnett, som fungerer helt utmerket. Vi har Internett-tilgang 24 timer i døgnet fra alle skolens datarom, klasserom, grupperom og fra lærernes arbeidsrom. Ordningen ble satt i verk i mars måned 1999, og kom i gang rett før oppstarten av "Birkebeinerprosjektet".

Tids- og romressurs

Kompetanse

IKT-kompetanse er meget god, både på lærer- og elevsiden:

Lærere

Innenfor prosjektarbeid har mange lærere ved skolen skaffet seg rik erfaring. Vi viser til ENIS, "Jenter på veven", internettaviser,, elevenes hjemmesider og ikke minste skolens egne hjemmesider, hvor det meste er presentert. Begge veilederne under det foreliggende prosjektet har vært viktige støttespillere og tilegnet seg nyttig erfaring, i forbindelse med alle de nevnte prosjektene.

Kommentar: Vi mener at skolen har flere lærere med den nødvendige kompetanse for å kunne fylle rollen som veileder.

Elever