Åmot ungdomsskoles nettsider!

 

Organisering og nye læremåter
Norske skolers "åpningstider" har i de fleste kommuner fulgt et temmelig rigid mønster – åpent fra kl 8.30 – 14.00 eller rundt disse tidene. Gjennom vår prosjekt har vi begynt å tenke i andre baner. En gang i uke er det jentekvelder. Guttene har egne guttekvelder. Elevene har fått mulighet til å sitte igjen på datarommet etter skoletid for å jobbe med prosjektoppgaver. Som en del av prosjektet Birkebeinerprosjektet 2000 jobbet elevene frivillig hele fredag og også lørdag med å dekke Birkebeinerrennet "live".

Skolen ledelse og ansatte har etter jul jobbet svært mye med omorganisering av skolehverdagen, og har prøvd ulike måter å endre undervisningen på. Vi skjønner alle at det ikke er lett å bryte opp gamle mønstre. Men det er nå en grunnleggende forståelse i kollegiet for at skolehverdagen må organiseres annerledes, og for kommende skoleår har det blitt lagt mange planer og føringer på hvordan vi ønsker skolen vår.

Vår erfaring er at omorganisering tar tid og det er en felles oppgave for skolens ledelse, alle lærerne, alle elevene og deres foresatte.

Det er også vår erfaring at det tar tid å implementere IKT i skolehverdagen. Data i skolen åpner mange nye muligheter. Både lærere og elever kan i dag gjennomføre prosjekter som før var umulige. Samtidig reiser innføring av IKT i skolen problemstillinger og utfordringer som det var umulig å tenke seg bare noen få år tilbake.

Tilgang til datamaskiner og Internett fra egen arbeidsplass
Skolens datarom har nå i flere år spilt "hovedrollen" i vår satsning på data. I år har vi også hatt tilgang til et ekstra datarom. Vi har fått bruke kursmaskiner fra Telenor mot at de fikk drive opplæring av HEAS ansatte på et av skolens klasserom.

Vi vil jobbe for at elvene skal få større tilgang til datamaskiner og Internett slik det formuleres på engelsk med slagordet "anyone, anywhere, anytime: connected". Det holder ikke med en eller to maskiner i klasserommene hvis en skal integrere data inn i klasserommene. Direktør Sigmund Lieberg i NLS sier at elevene bør få tilgang til data fra sin arbeidsplass. Dette må være et mål. Bærbare datamaskiner må inn i klasserommene.

Det må bli et kommunalt mål å sørge for at vi kan få enda flere datamaskiner inn i klasserommene.

Vi tror også at det er svært viktig at klasserommene får dataprosjektorer. Disse faller nå sterkt i pris. Vi vil henvise til The Educational Technology Journal i artikkelen The WIRED Classroom som man finner her: http://fromnowon.org/mar98/flotilla.html

Warning! The failure to provide a display device is one of the worst mistakes a school or district can make, whether they are putting one, two, three or seven computers in the room. A display device is a critically important element no matter what the number of computers.

Publisering på Internett
Dette er kanskje det skolen har sett mest nytte av. Vi ser og har eksempler på at skolens elever og lærere kan nå helt nye lesere når stoff blir publisert på Internett. Dette året har vi også lært å ”streame” lyd på Internett. Dette ble gjort i forbindelse med Birkebeinerrennet, ENIS samlinga i Oslo i april og på NKUL 2000.

Skriving og lesning
Som det vil framgår av planene for prosjektet spiller skriving (tekstbehandling, hjemmesider og e-post og presentasjonsprogrammer) en viktig rolle. Alle elevene har lært seg tekstbehandling. Bruk av e-post er en selvfølge. Ved bruk av tekstbehandling og e-post kan elevene se en umiddelbar nytteverdi av data.

Svært mange elever behersker presentasjonsprogrammer, regneark og digital fotografering.

Informasjonshenting
Informasjonshenting via Internett og arbeid med særoppgaver og Internett aviser endrer på mange måter lærerrollen. Under prosjektperioder blir læreren mer tilrettelegger. Det blir elevenes ansvar å framskaffe informasjon til prosjektet de arbeider med.

Dette er for de fleste elever utfordrende og spennende og gjør arbeidet meningsfullt. Det virker som Internett og all den informasjon som finnes der virker svært spennende for både gutter og jenter

Nettverk
Skolen er en nettskole. Vi har Internett i alle klasserom og har dette skoleåret hatt bortimot 50 maskiner i nettverk knyttet til Internett. Nettverksansvarlig har hatt 1 time nedsatt lesetid for å drifte nettverket. Det sier seg sjøl at dette er fullstendig underbemanning, og nettverksansvarlig har lagt ned utallige timer med frivillig innsats. Det er helt nødvendig at kommunen går inn med ressurser til nettansvarlig, skal skolen kunne ligge i tet på IKT området.

Oppsummering
Sett i forhold til milepælplanen 1999/2000 har vi ikke gjennomført alt vi planla høsten 1999. men på den annen side har vi i realiteten gjennomført mer fordi vi snudde kursen en del i løpet av skoleåret og uventede hendelser dukket opp slik som;
Konferansen Learning in the New Millenium
Worlddidac 2000 i Zurich

Vi har også fått en klar forståelse av at bruk av IKT i skolen gir oss muligheter som før ikke var mulige, men som også skaper nye utfordringer som må takles på en ny og annerledes måte.

Ressurs til nettverks ansvarlig må økes kraftig.


Hovedside

Bakgrunn

Prosjektplan

Aktiviteter

Kompetanse

Samarbeidspartnere

Erfaringer

Skolen i media

Konklusjon

Rapporten som 
Wordfil

 

ForsideSkolen vår | Prosjekter | Elevsider | Ansatte
| Nettsteder | Arkiv | English

Send oss gjerne kommentarer om skolens hjemmesider!