|
|
|
|
Visjon Nyere datateknologi gjør at vi i dag kan arbeid mot mål og utfordringer som før syntes umulige:
Alle elever og lærere skal ha tilgang til en personlig datamaskin fra sin arbeidsplass som er knyttet opp mot Internett. I all vår datasatsning vil vi ha et likestillings- og et internasjonalt perspektiv i bunn. Vi vil legge vekt på at elevene føler at de er bidragsytere når de legger ut aviser, hjemmesider osv. på Internett, og at de har sin egen identitet og sitt eget lokalsamfunn som basis for kommunikasjon med andre skoler og elever på nettet. Vi ønsker et aktivt skolesamfunn hvor foreldre, lokalsamfunn og også skolens samarbeidspartnere utenfor skolen tar del i å skape en skole for framtida.
Hovedmål: Vi har ved vår skole laget en modell som søker å illustrere våre mål, metoder og satsingsområder.
Vårt hovedmål er til enhver tid å ha fornøyde brukere (illustrert med smilefjeset på toppen). Brukerne definerer vi som elevene, de som jobber på skolen og våre eiere, kommunen. Vi er i en prosess hvor vi omorganiserer av skolehverdagen vår som en del av metoden for å nå målet vårt. Ved å satse på de praktisk-estetiske fagene og IKT vil vi effektivt kunne bruke disse metodene. Samtidig tror vi at en gladere elev vil kunne nyttegjøre seg "undervisning" i det vi kaller "basis-fagene" på en bedre måte. Alle elevene er ulike individer, og med en annen organisering av "undervisningen" vil en kunne gi hver enkelt elev et opplegg som gjør at nettopp hun eller han lærer bedre. Vi vil at alle elevene skal kunne bruke IKT som et redskap i læringsprosessen. De skal ha tilgang til IKT-verktøy og ved hjelp av m.a. generell kompetanseheving innenfor pedagogisk programvare, web-baserte samarbeidsfora, kunnskapssøking og kommunikasjon på Internett og ha ansvar for egen læring. I tillegg skal elevene ved hjelp av god pedagogisk organisering og struktur kunne tilegne seg kunnskap etter eget tempo og nivå.
Delmål: For at vi skal kunne lykkes i dette, vil vi starte med ulike delprosjekter. Flere av disse delprosjektene vil blir preget av at veien blir til mens en går. Vi har ikke fasitsvar på alt. Underveis vil vi høste erfaringer. Noen delprosjekter kan bli tonet ned, andre kan dukke opp. Det blir sagt at ett Internettår er 3 måneder. Aldri har forandringene skjedd fortere. Derfor kan mye forandre seg på kort tid. Likevel har vi en basis i alt vi gjør som det framgår av vårt hovedmål, og noen av delmålene gir ikke grunn til store forandringer. Delmålene kan kanskje for utenforstående virke mange og ambisiøse, men mange av prosjektene har vi allerede jobbet med over flere år. Målet er å videreutvikle mange av delprosjektene, og å bygge videre på erfaringer som vi allerede har skaffet oss. Åmot ungdomsskole er ENIS skole. ENIS prosjektet og PILOT prosjektet har mange fellestrekk. Derfor ser vi disse to prosjektene i sammenheng. Det har også fra LS sin side blitt sett en kopling mellom ENIS skoler og PILOT skoler.
Delmål 1: OmorganiseringÅ omorganisere er ikke noe mål i seg selv. Vi mener at ved å omorganisere tidsbruken, arealbruken, elevgruppering og utnyttelse av lære-ressurser og metoder ved vår skole, vil vi kunne legge til rette for at miljøet og læringen ved skolen blir bedre. Hele denne tankegangen vil også medføre at vi er nødt til å jobbe med leder-, lærer- og elevrollen. Ledelsen må arbeide med kommunikasjon og samarbeid og jobbe prosjekt- og prosessorientert i forhold til lærerne og elevene. Lærerne må skoleres innenfor andre metoder og verktøy for å lære bort på. Og elevene må bli vant til å ta ansvar for sin egen læring, samarbeide med andre om å lære og være med på å ta beslutninger om hva de skal lære. Skolen har jobbet med omorganisering fra skoleåret 1999/2000. Skoleåret 2000/2001 startet opp ved å sette ut i praksis mange av ideene som ble diskutert skoleår 1999/2000. Dette skoleåret er vi inne i en konsolideringsfase. Den viktigste forandringen så langt er at arbeidsdagen også har blitt inndelt i arbeidsøkter og at alle lærerne er delt inn i team. Omorganisering av skolehverdagen er en omfattende og også vanskelig prosess både for lærere og elever. Dette året vil vi se på løsninger med tanke på å utvide skolehverdagen for elever. Dette gjelder særlig med tanke på utvidet åpningstid slik at elevene får tilgang til Internett og datateknologi.
Delmål 2: Bygge opp infrastruktur Rena skole og Åmot ungdomsskole er med i Uninetts fiberskoleprosjekt. Gjennom midler fra Uninett og med kommunale midler vil disse to skolene bli tilknyttet HH med fiberforbindelse. Store summer blir høsten 2001 investert for å skape hensiktsmessige løsninger for nettverk og Internett. Tidsmessig og moderne utstyr for videoopptak og videoredigering er også nødvendig. Skolen har nå mulighet til å redigere video fra en bærbar maskin. Det er viktig at flere datamaskiner får denne muligheten. Bærbare og stasjonære maskiner kjøpes inn når budsjettet er på plass. Maskintettheten i klasserommene er ennå ikke bra nok. Vi vil undersøke mulighetene for å bygge opp et trådløst nettverk i tillegg til det som er kablet. Denne infrastrukturen blir svært viktig med tanke på å bygge opp digitale læringsmiljøer ved skolen. Det er også svært viktig at det blir satt av tilstrekkelige ressurser til drifting.
Delmål 3: Nye vurderingsformer, elektronisk mappevurdering og problembasert læringSkolen har til nå gjort spredte erfaringer på mappevurdering og problembasert læring. Dette vil vi forsette med i mye større målestokk. Fordi skolen har fast Internett forbindelse, egen web server, alle skolens klasserom og grupperom er kablet og alle elever har fått utdelt eget område på skolens server, ligger infrastrukturen godt til rette for digital mappevurdering. For elevene og lærere vil elektroniske mappevurdering ha disse fordelene
Det er hensikten at elektroniske mapper skal støtte opp under nasjonale læreplaner og lokale utviklingstiltak. Man skal ikke produsere multimedia for multimedias egen skyld. Multimedia og elektroniske mapper skal integreres inn i skolehverdagen. Elektronisk mappevurdering vil gi lærerne mulighet til å evaluere elevenes arbeider over tid, fra måneder og over flere år etter hvert som elevene arbeider med sine mapper. Elevene vil også kunne se hvordan mappene deres utvikles, og mappene vil bli evaluert av dem selv og andre som har interesse av elevens utvikling. Elevmedvirkning vil bli sterkere vektlagt enn før. Skolen må bli flinkere til å trekke elevene i PILOT arbeidet. Det er et mål å skape en aktiv gruppe av PILOT elever fra alle klasser. Dette arbeidet er startet opp.
Delmål 4: Videreutvikle skolens hjemmesideSkolens hjemmeside har vært av uvurderlig betydning for skolen gjennom flere år. Hjemmesiden har gjort det mulig for oss å bli kjent langt utover lokalsamfunnet, og på hjemmesiden har både lærere og elever presentert prosjekter og elevaktiviteter. Den engelske utgaven har også spilt en stor rolle. For skolen er det viktig å videreutvikle hjemmesiden. Konkrete forslag til forbedringer som det vil jobbes med er:
Delmål 5: Digitale læringsmiljøer og web basert læringVi vil nå aktivt jobb videre med dette med tanke på i mye større grad å forene bruken av elvenes hjemmedatamaskiner med skolenes maskiner. Elevene skal ha mulighet til å logge seg på hjemmefra, foreldre skal kunne se på elevenes elektroniske mapper og elevarbeider og informasjon skal gå elektronisk til foreldre, men også fra foreldre til skole. Foreldre skal kunne se periodeplaner og elevoppgaver. For elever/hjem som ikke har hjemmedatamaskin og eller Internett, må vi finne løsninger. Det vil samtidig være viktig å utvikle dette i sammenheng med at vi utvikler skolens hjemmesider der vi vektlegger at elever og lærere er aktive skapere av multimedia og ikke passive forbrukere. Det er svært viktig at et slikt prosjekt involverer alle og at det ikke skapes forskjeller. Skolen har valgt verktøyet Classfronter som hjelpemiddel i dette arbeidet. HH i Hedmark bruker samme verktøy og alle lærere vil bli kurset i bruk av dette verktøyet i regi av HH. Det kan også nevnes at lærerskolestudenter vil bruke dette verktøyet i sin praksisperiode på skolen. Åmot ungdomsskole har sammen med 3 andre PILOT skoler i Hedmark fått PILOT tilleggsmidler. Dette prosjektet – KANO (4 skoler i samme båt) vil vektlegge digitale læringsmiljøer. Nærmere plan er under utarbeidelse. Skolen vil blant annet vektlegge: · Teamenes arbeid i forhold til klassene · Samhandling mellom teamene og foreldrene
Delmål 6: Internasjonalt samarbeidÅmot ungdomsskole er ENIS skole (European Network of Innovative Schools). Gjennom dette nettverket har skolen knyttet mange internasjonale kontakter. Vi har deltatt på flere internasjonale konferanser og deltatt i små prosjekter med andre skoler. Skolen ”mangler” et større internasjonalt prosjekt.
Delmål 7: Videreutvikle
Birkebeinerprosjektet I tillegg til innholdet som alltid vil være det viktigste, vil vi også ha en våkent øye til ny webteknologi som vi kan bruke. Flere skoler har vist stor interesse for ”Birkebeinerkonseptet”. Skolen har ideer om ytterligere utvikling av birkebeinersidene.
Delmål 8: Videreutvikle nettverk til lokale, nasjonale og internasjonale samarbeidspartnereVi vil fortsette å utvikle samarbeid med lokale, nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Lokalt vil samarbeidet med Høgskolen i Hedmark, IKT Rena (samarbeidsforum mellom næringsliv, høgskole, kommune og skoler) i Åmot kommune, Omstillingsprogrammet, Bredbånd Rena og PILOT nettverket i Hedmark vil bli prioritert.. Nasjonalt og internasjonalt vil vi samarbeide med andre PILOT og ENIS skoler. Vi vil også prøve å utvikle samarbeid med nasjonale og internasjonale tele- og databedrifter. Vi er også åpne for å prøve ut ny teknologi i samarbeid med private tele- og databedrifter. Vi håper også at vi kan bli aktive deltakere i ValNet som er et prosjekt initiert av Det Europeiske Skolenettet med tanke på at skoler skal prøve ut nye undervisningsformer og ny teknologi. Sentralt i ValNet er utvikling av metoder for evaluering av prosjekter.
Delmål 9: Fysisk læringsmiljø Skolen har satt ned en gruppe som skal komme med forslag. Utredning kommer.
Delmål 10: KompetanseSkolen har høy IKT kompetanse. 13 lærere har formell IKT utdannelse for lærere – lengden på utdannelsen er fra et halvt år og opp til 2 år. Men i dag blir en aldri utlært, så alle trenger å oppdatere seg og tilegne seg ny kunnskap. Vi må stadig sette fokus på hvilke områder vi trenger ny kompetanse. 6 lærere tar dette semesteret nettbasert videreutdanning i PIOL (pedagogikk i åpen læring). Dette vi med stor sannsynlighet gi store ringvirkninger for skolen med tanke på å utvikle pedagogikken i et nettbasert læringsmiljø. Slik vi ser det i dag kan utgangspunktet skal være etter prinsippet ”Hva du trenger og når du trenger det”. Det skal være praksisnært og knyttet til IKT i læringsmiljøet. Kompetanse som må videreutvikles er:
Alle lærere trenger praksis i og større erfaring i bruk av IKT i klasserommene og i prosjekter. Kompetanse som bruk av multimedia, er det ikke realistisk at alle lærere skal beherske dette skoleåret.
Delmål 11: Fortsatt fokus på jenter (elever og lærere) og ITSkolen ble i 1996 prosjektskole for Jenter og IT under KUF. Dette prosjektet fikk støtte av KUF fram til 1999. Vårt prosjekt Jenter på veven har skaffet oss verdifull erfaring i jenters tilnærming til informasjonsteknologi. Prosjektet har også vakt internasjonal oppsikt. Disse erfaringene blir det svært viktig å ta med oss i all vår satsning framover. I løpet av prosjektperioden videreutdannet flere av skolens kvinnelige lærere seg innenfor informasjonsteknologi. Skolen har skapt et godt grunnlag for å kunne føre disse erfaringene videre. I internasjonal satsning er det også viktig å ha fokus på jenters tilnærming til informasjonsteknologi. Plan skal lages for å videreutvikle konseptet ”Jenter på veven”. I planen er det viktig å ivareta både jentene som er elever, men også skolens kvinnelige lærere. Skolen ser det som svært positivt at 5 av 6 deltakere på det nettbaserte videreutdanningen PIOL (pedagogikk i åpen læring) er kvinnelige lærere.
Delmål 12: UndomsavisaUngdomsavisa er en avis laget for og av ungdom. Initiativet har kommet fra LS og Avis i skolen. Åmot ungdomsskole har i 3 år (1 måned hvert år) hatt redaksjonsansvaret for Ungdomsavisa Redaktøransvaret for avisa er et ressurskrevende arbeid. Våre elever melder seg frivillig til å jobbe for avisa og legger mye arbeid i dette. Sett i ettertid var dette arbeidet svært vellykket. Bl.a. hadde Skolenettet 6 oppslag om våre artikler som ble lagt ut i desember. Vi håper også å delta neste skoleår.
Delmål 13: Kunst og håndverkLæreplanen i Kunst og håndverk har målformuleringer om bruk av IKT på alle trinn i ungdomsskolen:
Mål: Kvalitetsutvikling innen IKT og kunst og håndverk:
Kompetanseutvikling for lærere innen IKT og kunst og håndverk:
Presentasjon: Skolen arbeider aktivt med egen hjemmeside, og elevenes arbeid vil i stor grad bli presentert der.
Delmål 14: eSchola Prosjekt i regi av Det Europeiske Skolenettet i mai. Nærmere planer for deltakelse i eSchola vil bli lagt. |
|
|
Forside
| Skolen
vår | Prosjekter | Elevsider | Ansatte Send gjerne kommentarer om skolens
hjemmesider! |