Deset oppvekstsenter
eventyr 

Den bort førte prinsessa.
av Charlotte

Det var en gang en ulveflokk med kallenavnet Tøffingene.De levde langt inni den mørke skogen der ingen våget seg inn.

På slottet var alle opptatt med å lete etter prinsessa, for hun hadde forsvunnet i løse lufta. Hekseri og trolldom sa kongen, og mente at en heks stod bak det hele. Riddere gi beskjed i byen at den som finner prinsessa får halve kongerike og prinsessa selv, sa kongen. Ok, svarte ridderne og dro uten videre.

Tilbake i skogen var Tøffingene helt opptatt av maten de hadde fanget. Dette var godt, sa yngste mann som het Cola. Helt enig sønn svarte Black. Plutselig kom heksa ut av skogen, ja her var det snadder valper eller hva? Grrr, svarte ulvene. He, he, he tenkte meg det, sa heksa. Grrr, fortsatte ulvene. Ja vel, sa heksa så se hva jeg har her, også viste hun fram prinsessa. Plutselig stoppet ulvene å knurre, de bare stirret på heksa før de løp inn i skogen. Ha, ha, ha lo heksa, der tok jeg dere og så begynte hun å spise.

Hjemme i byen begynte folk og lete etter prinsessa, både høyt og lavt, men ingen fant henne. Helt plutselig en dag kom en fyr fra Moss til byen som het Ari Behn og han får vi høre mer om senere, og forresten heter prinsessa Martha Louise. Inne i skogen bodde også fem dverger. De bodde i en hytte og het: Arne, Tøffis, Nils, Ole og Mattis. De var veldig slemme. Hver eneste dag gikk de og ertet heksa med alt mulig rart. I byen var Ari på vei til kongen for å si at han skulle finne Martha. Ari var forfatter, men ikke særlig rik. Han gikk med fillete klær som en fattig gutt og han hadde fult av sot i ansikt.

Da Ari kom til porten spurte en av vaktene: hvem er du og hva gjør du her? Jeg er Ari Behn og er forfatter svarte Ari, men hva gjør du her sa vakten sint? Jeg vil snakke med kongen for jeg skal nemlig finne prinsessa svarte Ari stolt. Ha, ha, ha lo vakten. Hva er det sa Ari. Det er….. vakten kom ikke lenger, for han bare lo og lo hele tiden. Ja, det betyr vel ja det sa Ari til seg selv. Så gikk han inn til kongen å spurte om lov og det fikk han.

Dagen etter begynte letingen etter Martha. Han fant ingen prinsesse, men han fant en enhjørning. Hei, sa Ari. Hei, svarte enhjørningen. Jeg heter Kora, hva heter du? Ari sa Ari. Det var et pent navn sa Kora. Skal vi slå følle spurte Ari? Ja, gjerne det sa Kora, men først må vi sove. Zzzzz.

Neste morgen begynte letingen igjen. Hysj, sa Kora. Jeg hører noe. Hva da sa Ari? Det er de dumme dvergene sa Kora. Ja, ja svarte Ari forundret. Du må gå av, jeg tar meg av dem sa Kora bestemt. Ok, svarte Ari og så hopper han av. Det gikk en lang tur før Kora kom tilbake. Nå er det trykt sa hun og så fortsatte de lenger inn i skogen. Når natten kom fram hørte de uling lenger inn i skogen. Plutselig hørte de en stemme fra himmelen.

Hvem er det sa begge i kor? Det er meg, månen sa stemmen, å god kveld Herr måne sa Kora. Jeg har fått stemme fordi jeg skal hjelpe Ari. Hæ, sa Ari hjelp fra månen. Ja, det er sant svarte månen. Nå må vi sove sa Kora. Vent det er en ting til sa månen. Hva da sa Ari? Når det er dag og dere ikke ser meg så er sola der. Ok, svarte Kora. Zzzzz.

Da det ble morgen dro de videre. Helt plutselig stoppet de, alle Tøffingene stod i veien. Ja, dette var flott nå må vi begge sloss. Hjelp svarte Ari. Kom igjen jo før jo bedre sa Kora. Ta den og grr var alt vi kunne høre fra denne kampen. Da endelig Ari og Kora hadde jaget bort alle Tøffingene rei de videre. Da det ble natt på ny stoppet de og la seg til rette. Ari var sulten for han hadde ikke spist annet en bær på seks dager, men til slutt sovnet han. Zzzzz.

På slottet var kongen urolig. Men tilbake i skogen var Ari fullt opptatt av og sloss med heksa. Hjelp, sol hjelp ropte Ari og til slutt vant han over den stygge heksa. Senere ble det bryllup og Martha og Ari levde lykkeli resten av sitt liv. Snipp, snapp, snute så var eventyret ute.  

Den mørke skogen.
av Cecilie

Det var en gang tre jenter. De tre jentene het Lise og hun var størst og Mari og hun var nest størst og den minste het Anette.

En dag Anette , Mari og Lise skulle gå en tur uti den mørke skogen ved elven da møtte dem noen ulver. Da vart Anette så brå kjekk at hun sa til ulvene vet dere hva, dere kan bare gå for vi er ikke redd dere selv om dem selvfølgelig var det . Det  utrolige var at det faktisk at det hjalp også så da dro dem. Så etter hvert dro Anette , Lise og Mari hjem for og hvile litt.

Neste morgen skulle Anette , Lise og Mari ut i den mørke skogen igjen. Da møtte dem ikke dem fele ulvene, men dem møtte en konge familie som var bind til et tre. Ved siden stod det  et troll med åpen munn helt klar til og spise opp den rike og  mektige konge familien. Da kom den brå kjekke Anette til utsetning en gang til helt i siste liten. Slipp kongen ellers skal jeg skrike så høgt jeg klarer sa hun og der hadde hun ren flaks for trollet hatet skriking  så han løpt  av gåre så  fort han kunne.

Da var kongen og resten av konge familien så glad at dem ba de tre jentene på middag på slottet og da selvfølgelig svarte de tre jentene JA ,men først måtte dem dra hjem for og skifte . Når de tre jentene kom hjem så ropte Mari pappa kom hit litt. Hva er det sa han , vi er blitt bedt  på middag  på slottet. Dere er hva sa han. Vi er blitt bedt på slottet . Så bra gå opp og skift og kom dere av gåre . Når de tre  jentene hadde kommet fram på slottet da skålte kongen en skål for Anette og sa du min helt du skall få pinsen og halve konge rike. Å et år senere så var prinsen og Anette som nå er prinsesse gift og dem hadde fått en  sønn som het Jens . Og snipp, snapp og snute så var eventyret ute.