Skapande evner og kreativitet – "Opplæringa må gi elevane høve til å utfalde sine eigne skapande evner og vere med og gi dei ei estetisk fostring."

Arbeidsmåtar – "Læreplanane for faga legg vekt på at elevane skal vere aktive, handlande og sjølvstendige. Dei skal få lære ved å gjere, utforske og prøve ut i aktivt arbeid fram mot ny kunnskap og erkjenning."

Praktisk arbeid – "I opplæringa skal elevane møte praktiske og konkrete oppgåver som kan utløyse spørsmål som krev grunngitte svar. Det gjeld arbeid i enkeltfag, på tvers av fag og i tema og prosjekt. På den måten kan elevane sjå samanhengar mellom praksis og teori og mellom handling og kunnskap. I opplæringa skal elevane planleggje, organisere og gjennomføre praktiske arbeidsoppgåver"

"Prosjektarbeid er ei arbeidsform der elevane med utgangspunkt i eit problemområde, ei problemstilling eller ei aktuell oppgåve definerer og gjennomfører eit målretta arbeid frå idé til ferdig produkt, konkret resultat eller praktisk løysing. Kravet om ferdig produkt, konkret resultat eller praktisk løysing skal gjere sitt til at røynsler, opplevingar og kunnskapar blir formidla og presenterte for andre…..Planlegging, gjennomføring og vurdering av prosjektarbeidet skal gå føre seg i nært samarbeid mellom elevar og lærarar. Lærarane har ei viktig rolle som rettleiarar og rådgivarar…..Prosjektarbeid kan gjennomførast både innanfor og på tvers av fag og knytast til lokale val og konkretiseringar….Minst 20 % av det samla årstimetalet skal kvart år brukast til tema- og prosjektarbeid."

"Tilvalg praktisk prosjektarbeid skal gi elevene mulighet til å erfare at kunnskap, holdninger og ferdigheter er noe en selv er med på å utvikle. Den form for entreprenørskap som ligger i praktisk prosjektarbeid og opplæring i arbeidslivet er en aktivitetsorientert virksomhet som planlegges i samarbeid med elevene."

"Tilvalget bør imøtekomme, bygge på og videreutvikle de interesser og den kompetanse elevene har. Virksomheten kan tilrettelegges på skolen eller i samarbeid med nærmiljøet eller arbeidsplasser i lokalsamfunnet. Virksomheten kan samordnes med skolens og elevenes valg og prosjektarbeid."

"Skolens valg og Elevens valg utformes ved den enkelte skole. Dette gjør det mulig å velge satsingsområder ut fra lokale interesser og praktiske forutsetninger. Skolens valg og Elevens valg skal bidra til å profilere skolen og til å fremme skolens aktive rolle i lokalsamfunnet….Det er 152 timer til bruk for 8. – 10. klasse. Dette utgjør 4 uketimer i ett år…..

Skolens og elevens valg har som mål;

å gi den enkelte skole muligheter til å velge lokale satsingsområder

" - utvikle skolens aktive rolle i lokalsamfunnet.

- tiltak som kan styrke skolen som oppvekst- og læringsmiljø.

- tiltak som kan styrke samarbeidet mellom hjem og skole.

"Elevenes valg ved den enkelte skole skal sikre at elevene får velge arbeidsområder og aktiviteter ut fra forutsetninger og interesser….Elevene skal få øve seg i å treffe valg, ta ansvar for egen læring i ulike aktiviteter og arbeide med oppgaver og prosjekter…. Virksomhetene innenfor elevenes valg bør tilrettelegges slik at elevene kan arbeide både individuelt og i grupper. Det må legges stor vekt på at elevene får erfaring med å ta ansvar for egne valg og egen læring. Lærerne og andre voksne med ansvar for de ulike virksomhetene bør særlig vektlegge rollen som rådgivere og veiledere overfor elevene…..Elevene bør kunne velge aktiviteter og oppgaver innefor områder som;

- aktiviteter knyttet til skolens valg/profilering.

- medier og teknologi.

tiltak i samarbeid med arbeidsplasser i lokalmiljøet som kan gi elevene arbeidslivserfaring
- entreprenørskap, elevbedrift, distriktsaktiv skole, positivt skolemiljø."

Informasjons og kommunikasjonsteknologi, IKT, er et stort satsingsområde i L97. IKT skal inngå i alle fag som et sentralt element og arbeidsredskap og da også i prosjektarbeid;

"Opplæringa skal medverke til at elevane utviklar kunnskap om, innsikt i og holdningar til utviklinga av informasjonssamfunnet og informasjonsteknologien. Elevane bør utvikle evne til å kunne nytte elektroniske hjelpemiddel og medium kritisk og konstruktivt og som praktisk reiskap i arbeidet med fag, tema og prosjekt….Både jenter og gutar bør stimulerast til å nytte informasjonsteknologi for å motverke sosial og kjønnsmessig ulikskap i opplæringa… Utviklinga på dette området går raskt. Det er viktig at ein lokalt finn fram til løysingar som gir rom for utprøving, utveksling av røynsler og oppfølging på tvers av faga."

I målene for fagdelen på ungdomstrinnet 8.-10.klasse, leser vi;

"Dei skal lære og sjå at skriving er ein veg inn til forståing, oppleving og samhandling med andre, kunne tolke og vurdere innhaldet og verkemidla i tekstar i ulike medium og sjølv bruke medium til å formidle tekstar…… Dei skal kjenne til ulike medium og korleis ulike medium gjer det mogleg å arbeide med og formidle munnlege og skriftlege tekstar, og dei skal kunne vurdere den innverknaden media har på den enkelte og på samfunnet…Elevane skal kunne bruke informasjonsteknologi som eit hjelpemiddel…Elevane skal vere fortrulege med og kunne bruke informasjonsteknologi for å søkje, omarbeide og formidle informasjon…. Elevane skal kunne bruke enkle teknikker innen foto, data og video og reflektere over symbolbruk og massemedienes visuelle budskap."

Oppsummering L97

I denne pressemeldingen kan det jo virke som entreprenørskap er et rimelig nytt begrep, men begrepet er blitt flittig brukt i offentlige dokumenter og proposisjoner de senere år, også i forhold til skoleverket. Dette kan vi for eksempel vise med to eksempler fra Statsbudsjettet for 1996.

Begrepet entreprenørskap stammer fra et pilotprosjekt som ble startet i Rogaland i 1985.

Målsettingen med prosjektet var utvikling av opplegg i arbeidslivskunnskap som kunne fremme skapende virksomhet, kreativitet og tiltak for å skape nye arbeidsplasser ut fra lokale ressurser og behov. Et viktig virkemiddel i så måte var elevbedrifter, som inngikk som et av delprosjektene i prosjektet. Landets første elevbedrift ble etablert ved Årdal skule, Årdal i Ryfylke i 1985. Prosjektet ga gode resultater og ble etter hvert lagt merke til også utenfor Ryfylke-regionen. Resultatet var at flere departementer ved slutten av 1980-tallet gikk sammen om å gjøre prosjektet landsomfattende.

Fra og med 1990 gikk prosjektet over i et landsomfattende prosjekt, kalt "Distriktsaktiv skole". Allerede i pilotfasen var fem departement medvirkende; nemlig Landbruksdepartementet, Kirke- Utdannings- og Forskningsdepartementet, daværende Næringsdepartementet, Kommunaldepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Fiskeridepartementet. Representanten fra Landbruksdepartementet ledet den interdepartementale gruppen for "Distriktsaktiv skole". Faglig ansvar og ansvar for utviklingsarbeidet ble lagt til Stavanger Lærerhøgskole med Håkon B. Landråk som prosjektleder.

Fra 1994 gikk det nasjonale utviklingstiltaket Distriktsaktiv skole over i en fase der målet var å utvikle tiltakene i Distriktsaktiv skole som en normalordning i skoleverket. Ved årsskiftet 1994 tok dessuten KUF over ledelsen og det finansielle ansvaret av utviklingstiltaket.

Erfaringene fra prosjektet er ment å skulle komme flest mulig kommuner og skoler til gode.

Entreprenørskap som opplæringsmål samsvarer med intensjonene i L97. En må se entreprenørskap som innføring i etablererkunnskap og trening i praktisk arbeid som prosjektarbeid og elevbedrift. Entreprenørskap må ses i sammenheng med begrepet distriktsaktiv skole som har som mål å bygge opp entreprenørskap og kompetanse hos ungdom for å skape arbeidsplasser.

Et middel til å trene entreprenørskap, er å jobbe med elevbedrift. Elevbedrift er sterkt prosjektorientert da elevene selv i stor grad må jobbe seg fram til et resultat. Elevbedrift er en arbeidsform som fremmer praksis og deltakelse fra elevene. Arbeidsformen består i at grupper av elever etablerer en egen bedrift for framstilling av produkter (varer og/eller tjenester). Dette er omtalt i L97 under så vel skolens og elevens valg som tilvalg i praktisk prosjektarbeid på ungdomstrinnet.

I grunnskolen og i videregående opplæring er det viktig å fremme praktiske virksomheter som elevbedrift som del av et differensiert og tilpasset læringsmiljø. Dette vil særlig bli knyttet til prosjektarbeid som læringsmetode, med lokal tilknytning av lærestoffet, og til skapende, praktisk og produktiv aktivitet som gir verdifulle resultater.

L97 er den første læreplanen som også krever at elevene skal få kjennskap og opplæring i IKT. Det vil da være av stor interesse å sette dette sammen med oppstarting av en elevbedrift. Den kunnskap som elevene etter hvert tilegner seg, kan da brukes til å starte en etablering både lokalt og ut over det lokale samfunn da teknikken her ikke setter noen grenser.

Dermed bygger en opp kunnskaper som etter hvert kan settes direkte i prosjektarbeid og entreprenørskap som for eksempel elevbedrift.

Modell for etablering av en elevbedrift

• Idéutvikling

Etter å ha arbeidet med ressursregistreringen, vil det allerede dukke opp idéer til produkter. Likevel er det lurt å ha en idéprosess som gjør at alle elevene blir involvert i den endelige forretningsidéen.

• Idédugnad:
  Elevene deles inn i grupper fra 3-5 (6). Alle elevene kommer med forslag (2-3 hver). Disse forslagene kan komme fra dem selv, foreldrene, besteforeldre, lærer eller andre.

• Bearbeiding:
  Elevene velger ut en idé fra hver gruppe som de skal si positive kommentarer om (det går an å komme med konstruktive forbedringsforslag).

• Utvelging:
  Gruppa velger så det beste (eller to beste) forslaget/-ene gjennom en skriftlig avstemming. Etter dette blir forslagene lagt frem for felles klasse for så å bli et felles forslag til forretningsidé (også der gjennom avstemming).

• Utlysing av stillinger.

Det er nå tid for å lyse ut stillinger i bedriften. Aktuelle stillinger er; en daglig leder, en ansvarlig for økonomi og en for markedsføring/salg av varen.

• Presentasjon:

Det bør gis en orientering om hva jobben i de forskjellige stillingene går ut på. Dette er det naturlig at folk utenfra orienterer om på besøk i klassen.

• Utlysing:

Lærer og/eller elevene lager en utlysingstekst som enten henges opp eller deles ut til elevene.

• Søknad:

Elevene skriver søknader på jobber de er interesserte i. Har elevene attester, er det selvsagt en fordel.

• Intervju:

Det må vurderes om søkerne skal kalles inn til intervju. Det er da viktig at elevene vet hensikten med dette. Kanskje rektor/inspektør og næringskonsulent kan ta seg av denne oppgaven?

• Tilsetting:

Skal læreren gjøre dette alene eller i samarbeid med noen elever, eller skal dette gjøres av andre?

Noe av det viktigste under etableringen av en bedrift, er å ha en forretningsplan. Den skal være styringsredskap og presentasjonsdokument for banker og andre. På ungdomstrinnet bør denne kunne være så grundig og dekkende som mulig. Forretningsplanen vil ofte gi svar på om produktet har livets rett.

En fullstendig forretningsplan bør inneholde disse punktene:

• Forretningsidé
• Markedsvurdering
• Markedsføringsplan
• Produksjonsplan
• Lokaler og utstyr
• Organisering av bedriften
• Økonomi og finansiering
• Framdriftsplan

Forretningsidé:
Før elevene bestemmer seg hva som skal produseres, er det lurt å stille seg disse tre spørsmålene:

1. Hvem er kunden?
2. Hvilke behov vil dekkes hos kunden?
3. Hvilke produkt bør en tilby for å dekke kundens behov?

Fortell kort hva som skal produseres eller hvilke tjeneste som skal ytes - tegning av produkt er viktig.

Markedsvurdering:
Elevene bør foreta en liten markedsundersøkelse/spørreundersøkelse for å kartlegge interesse og behov for produktet. (Hvor mange ønsker å kjøpe varen?). De kan gjerne prøve å definere nøye hvem kundegruppen vil være for sitt produkt (kjønn, aldersgruppe). De bør også vurdere konkurransen fra andre i nærmiljøet og lage en plan over hvor mye en skal/ kan produsere hver uke eller måned.

Spørsmål elevene kan stille seg selv er:

1. Hva koster det å lage varen?
2. Hvilken pris bør produktet ha?
3. Hva koster varen hos konkurrenten?

Markedsføringsplan:
Markedsansvarlig må legge en plan for hvordan han/hun har tenkt å gjøre produktet kjent og hvordan han/hun har tenkt å selge det.

Produksjonsplan:
Det bør være med litt om hvordan produksjonen skal foregå og hvilke materialer som er tenkt brukt. Elevene bør også beregne materialmengde og tidsbruk til hver enkelt produksjonsenhet.

Lokaler og utstyr:
Selv om produksjonen eller bedriften skal drives fra/på skolen, bør dette komme fram i planen. Elevene bør søke eieren/rektor om å få leie lokaler og eventuelt utstyr skolen har til disposisjon til bruk for elevbedriften. Å avtale pris er viktig - det er få bedrifter som har gratis lokaler. Det skal jo her drives mest mulig likt det virkelige liv.

Her kan elevene stille seg disse spørsmålene:

1. Hvor får bedriften materialer fra?
2. Hva slags utstyr og maskiner trenger bedriften?
3. Hvordan påvirker produksjonsutstyret hensyn til helse, miljø og sikkerhet?
4. Hvordan skal bedriften transportere den ferdige varen?
5. Hvilke krav setter bedriften til maskiner og utstyr når det gjelder pris og kvalitet?

Organisering av bedriften:

På ungdomstrinnet bør det tas stilling til eierforholdene, hvordan styret skal settes sammen og om det skal være et andelslag eller et aksjeselskap. (Det bør undervises om forskjellene).

Elevene bør utarbeide en oversikt som viser hvem som har ansvar og myndighet til å ta beslutninger i ulike sammenhenger. Når bedriften utarbeider slike planer, er det en fordel å lage et organisasjonskart.

Økonomi og finansiering:

Det må være med en oversikt over hva det koster å produsere; materialkostnader, eventuelt lønn og driftskostnader. Når må vi ut med penger, og når kommer det penger inn? Hvilket utstyr trenger man til produksjonen, og hva koster dette? Ut fra dette må prisen på varen/tjenesten fastsettes. At elevene skjønner den økonomiske siden, er viktig. For en bedrift er det viktig at den oppdager endringer i økonomien raskt, slik at den kan tilpasse seg. En får god oversikt ved å sette opp et resultatregnskap.

Resultatregnskap:
Det må diskuteres hvordan bedriften kan skaffe penger til å sette i gang produksjon og til å kjøpe inn utstyr/materialer og til markedsføring. (Her vil det være naturlig å drøfte banklån, kassakreditt, aksjer og søknad til kommunalt næringsfond).

Framdriftsplan:
Elevene bør ha et tidsperspektiv i sin egen bedrift - når skal oppstartinga og driften skje?

Drift av elevbedriften.
Elever kan sikkert være utålmodig etter å komme i gang med produksjonen, men det er en god del som må være klarlagt før en er i stand til å starte produksjonen. Skal resultatet bli godt, må forarbeidet (fundamentet) for bedriften være god.

Tilsetting:
Det må vurderes om det skal tilsettes flere i spesielle funksjoner. Skal det lages instrukser for disse stillingene?

Oppgaver i produksjonen:
Det må tas stilling til hvem som skal foreta innkjøp. Hvem har ansvaret for klargjøring av lokalene, at produksjonsutstyret er på plass, og for ryddingen etterpå? Hvem skal ha ansvar for produksjonen? Hva med delproduksjon og lagerhold? Hvem skal foreta kvalitetskontroll og godkjenning av hver enkelt produsert enhet? Hvordan skal man organisere eventuelt lager av ferdige produkter og utsending til kundene? Dette er viktige spørsmål i organisasjonsoppbygging som en må få avklart.

Markedsføring, salg og økonomi:
Markedsansvarlig og styret må ta stilling til hvordan salget skal foregå. Skal det være salg over telefon, hvem skal i så fall være telefonvakt? Skal det selges fra butikk, hvordan skal dette organiseres? Dette er et svært viktig punkt, kanskje må alle i små bedrifter være med å bidra med dette. Hvis en har noen i nærmiljøet eller på lista over ressurspersoner som kan dette, er tiden inne for å bruke den personen nå. Regnskapsansvarlig må få opplæring i føring av regnskap. Også her vil det være en fordel å dra inn en ekspert utenfra. Budsjett er også et viktig redskap. En må vurdere om forretningsplanen er god nok til å fungere som budsjett.

Produktutvikling:
Det vil alltid komme forslag til forbedringer underveis. Disse bør vurderes fortløpende av ledelsen. Det er de færreste produkt som har svært lang levetid.

Lønn og fordeling av overskudd:
Lønn er en del av det å drive bedrift, derfor bør det være med også i elevbedrifter. Noen løser dette ved å betale lønn for alle produksjonstimer, noen betaler ut lønn bare til timer utenfor skoletid. Andre setter lønnen på konto til bedriften avvikles og bruker den til et felles formål som klassetur, bedriftsbesøk e.l. Å lønne for arbeid innenfor vanlig skoletid, bør unngås - en kan vurdere avlønning hvis det arbeides utenom undervisningstiden.

Avvikling:
Det er vanlig at bedriften blir nedlagt, og regnskapet avsluttet før skoleåret er slutt. Klassen kan imidlertid velge å fortsette også neste skoleår.

Læringsmiljø

En elevbedrift er en arbeidsmåte der elevene teoretisk og praktisk lærer samarbeid, likestilling, demokrati, bruk av lokale ressurser og å ta ansvar:

Samarbeid: I elevbedriften er det elevene som styrer. Uten samarbeid mellom daglig leder, markedssjef, økonomiansvarlig og produksjonsarbeiderne vil bedriften fort gå i stå.

Likestilling: Gjennom elevbedrift blir likestilling praktisert. Når jenter blir daglig leder for bedriften eller har andre ledende stillinger, blir det synliggjort at jenter kan .

Demokrati: Oppbygging og drift av en demokratisk organisasjon i elevbedriften er avgjørende for resultatet. Her er det en mulighet for påvirkning helt fra bunnen.

Lokale ressurser: Elevbedriften skal knyttes opp mot lokale ressurser og behov, lokalt miljø og arbeidsliv. Dermed må man bli bevisst på hvilke ressurser man finner i sitt lokalmiljø.

Ansvar: I elevbedriften må elevene ta ansvar for alt som skjer. Dermed får de se at deres avgjørelser og arbeidsinnsats får konsekvenser for resultatet.

Selvbilde: Vi ønsker at elevene skal få et positivt bilde av seg selv. I elevbedriftsarbeidet vil elevene kunne få oppgaver som de mestrer. Elever som kanskje ikke er så bra i teoretisk arbeid, vil få mulighet til å vise at de kan gjøre et fullverdig arbeid og hevde seg meget godt gjennom praktisk arbeid. Elevene kan vise at de lykkes med noe!

Mobbing: Gjennom arbeid i elevbedriften kan elevene få et annet og bedre forhold til sine medelever. De arbeider i mindre grupper med ting alle kan mestre. Dette kan være med å skape et bedre klassemiljø og forhindre mobbing av medelever.

Målsetning med elevbedriften

• Holdningsendring: Vi må skjønne at det finnes muligheter i kommunen
• Bevisstgjøring: Vi må innse at vi kan og må gjøre noe selv, og at vi har ressurser
• Kompetanseheving: Vi må få etablererkompetanse, gjennom å være med på heleprosessen fra idé til handling og ferdig produkt.

• Ansvarslæring: Lære ansvar gjennom arbeid og ansvar gjennom tillit
• Samarbeidsevne: Lære at samarbeid er viktig og at samarbeid gjør sterk
• Arbeidslivskunnskap: Lære om arbeid gjennom arbeid og tilegne oss de kunnskaper som er nødvendige i arbeidslivet

• Allmennkunnskap: Få bedre allmennkunnskap gjennom å bruke kunnskapen.

En elevbedrift kan i prinsippet produsere alle slags varer og tjenester. Det er egen kreativitet, kombinert med kompetanse, produksjonsforhold og marked som er det avgjørende for hva som kan produseres.

Hovedmålsetting

Det som ligger bak, er et mål om å utvikle såkalt entreprenørskap, det vil si å lære og kunne skape en arbeidsplass, være arbeidsskaper og ikke bare arbeidstaker. Elevene prøver ut idéer til elevbedrifter - idéer som senere kan brukes til å skape trygge arbeidsplasser for folk og gjøre dem også til arbeidsskapere.

Den nye læreren

"Lærerne skal virke sammen med foreldre, arbeidsmiljø og myndigheter, som utgjør vesentlige deler av skolens brede læringsmiljø" (L97 s. 34). Læreren blir da faglig ansvarlig organisator, veileder og tilrettelegger.

Ut fra Handal og Lauvås’ veiledningsstrategi, er målet med veiledning, refleksjon over handling. Handlingen i denne sammenhengen blir prosjektet eller oppgaven, og veilederens oppgave er å hjelpe eleven til å reflektere over hvordan oppgaven kan løses. Det er eleven som skal løse oppgaven på sin måte, mens veilederen skal hjelpe eleven til å finne denne løsningen. Veiledningen vil først og fremst handle om å hjelpe eleven til å hente frem egne kunnskaper og erfaringer. Disse erfaringene og kunnskapene må man så se kritisk på, og vurdere om og hvordan dette er relevant for å løse oppgaven. Veiledningen bør også hjelpe eleven til selv å se hvor egne erfaringer og kunnskaper ikke er tilstrekkelige for å løse oppgaven og hvordan man kan skaffe seg den manglende kunnskapen. Eleven bør få hjelp til både å reflektere over oppgavens problemstilling, hensikten med oppgaven og de ulike måtene å løse en oppgave på, for deretter å gjøre kvalifiserte valg for hvordan arbeidet skal gjennomføres. Hensikten med veiledningen er ikke at oppgaven blir slik veilederen ville skrevet den, men at oppgaven gjenspeiler elevenes kunnskaper og forståelse og at selve arbeidet med oppgaven blir en læringsprosess. Denne læringsprosessen bør samtidig tydeliggjøres, slik at eleven senere kan bruke denne erfaringen på egen hånd for å analysere, reflektere og ta kvalifiserte valg også i forhold til andre oppgaver både i studiet og yrket.

En elevbedrift er en arbeidsmåte der elevene teoretisk og praktisk lærer samarbeid, likestilling, demokrati, bruk av lokale ressurser og å ta ansvar:

Læreren skal både formidle kunnskap og oppdra elevene til å involvere seg i læreprosessen og sørge for at den enkelte elev får arbeide med lærestoffet på den mest mulig hensiktsmessige måten. Læreren skal både formidle kunnskap og oppdra elevene til å ta ansvar for egen læring. Han skal også sørge for at de enkelte elever får arbeide med lærestoffet på en mest mulig tilpasset måte. Det dreier seg altså ikke bare om kunnskapstilegning, men også om å utvikle personlige kvalifikasjoner og om å skape et grunnlag for livslang læring.

Det har aldri hendt at en lærer har lært noe som helst for en elev. Det er bare eleven selv som kan lære for seg. Elevene kan selvfølgelig ikke overlates helt til seg selv, læreren må derfor i stor grad være en veileder. Vi har satt fokus på eleven og læreprosessen og arbeidsformer som tar hensyn til dette. Enkelte har hevdet at lærerne bare skyver ansvaret over på elevene, men det er ikke tilfelle. Tvert om, lærerens oppgaver blir utvidet i forhold til før og også hans ansvar blir utvidet. I tillegg til å legge forholdene til rette for læring av fagstoff, må han også legge til rette for at eleven skal lære å ta ansvar for læreprosessen og for fortsatt utvikling.

Oppsummering