I korte trekk vil vi foreslå noen kriterier for ansettelser i elevbedriften:
Klassetrinn: Elevbedrift som prosjekt tilbys elever i 9. og 10. klasse. Elever fra 9. klasse bør ansettes for å sikre kontinuitet.
Kjønn: Elevbedriften skal tilstrebe balanse mellom kjønnene. Dette ut fra skolens satsning innenfor jenter og IKT.
Kvalifikasjoner: Søknadene skal behandles ut fra de kvalifikasjonene elevene kan vise til.
Ansettelser: Ut fra vårt ansvarskart er det prosjektstyringsgruppa som ansetter første gang. Senere vil det være naturlig at det gjenværende styret i bedriften ansetter nye medarbeidere om høsten rett etter skolestart. Forberedelser for neste skoleårs søknad angående stillinger tas om våren.

Rammebetingelser: Hva må til?

For at en elevbedrift skal kunne etableres på en skole, forutsettes det ressurser skolen per dato ikke har. Disse punktene er forutsetninger for at en elevbedrift kan se dagens lys på vår skole.

Veilederressurs
Innenfor finansiering er det i dag ingen økonomiske midler på skolen for en elevbedrift. Denne vil kreve økonomiske ressurser. Løsning for å få i gang en elevbedrift vil måtte medføre en timebetalt veileder. Dette foreslås løst på denne måten:

• Prosjektmidler fra Åmot kommune

Det søkes om prosjektmidler fra Åmot Kommune til dekning av lønnskostnader for en veileder i elevbedriften.

Behovet er en lønnet veileder, 3t/uke i 39 uker (1 skoleår) dvs. 300 kr/time på kveldstid.

Sum: Kroner 35.100.

(Se vedlegg I)

Veilederen ansettes ut fra interesse og faglige kunnskaper. Veilederen gis mulighet for skolering i henhold til milepælplan og ansvarskart.
I tillegg anbefaler vi at veilederen sammen med prosjektstyringsgruppa får skolering gjennom å besøke en skole med erfaring i elevbedrift.

Vi tror på en mest mulig teambasert arbeidsform i elevbedriften. Kunnskapene og erfaringene hver av deltakerne i bedriften har er viktig i prosessen der kundens ønsker står i fokus. I denne sammenhengen er det viktig å følge en
prosjektstyringsmodell, der alle føler seg ivaretatt med sine forutsetninger, kunnskaper og erfaringer. Dette slik at alle i bedriften vil føle ansvar for den daglige drift. En prosjektstyringsmodell må gjøres til et verktøy som alle i elevbedriften ser seg tjent med. Her vil vi derfor skissere en enkel prosjektstyringsmodell i 6 faser. Denne modellen for prosjektstyring er lånt med tillatelse fra Radio Åmot da. Modellen er forsøkt tilpasset for en elevbedrift.

Fase 1: "Evaluering"
Her evaluerer elevbedriften de forretningsmessige utfordringene. Det vil være fornuftig å starte med rammebetingelsene (maskinvare, programvare, Internett-tilknytning, de ulike elevers sterke sider, tids- og romressurs, budsjett osv.).

Fase 2: "Mål og strategi"
Her klarlegges visjoner, målsettingene og den grunnleggende strategien etableres. Elevbedriften lærer mest mulig om kunden, om markedet og om konkurrentene. Analyse og diskusjon bør danne grunnlaget for at en finner veien videre mot det som skaper merverdi for kunden og kundens kunder.

Fase 3: "Arkitektur"
Elevbedriften utforsker idéer, muligheter og konsepter. I tett dialog med kunden utvikles et grunnleggende konsept og en overordnet struktur som danner grunnlag for det videre arbeidet med tjenesten som skal utvikles.

Fase 4: "Design"Basert på arbeidet i arkitektfasen og kundens innspill kreeres den detaljerte løsningen (innholdsmessig, teknologisk og visuelt). Der det er behov går vi flere runder til resultatet tilfredsstiller både kundens og elevbedriftens kvalitetskrav.

Fase 5: "Implementering"
Elevbedriften bygger løsningen, fra bunnen, eller basert på standardiserte produkter som utgangspunkt, der det gjøres nødvendige tilpasninger og skreddersøm.

Fase 6: "Opplæring, motivering og videreutvikling"
Prosessen slutter ikke med en vellykket lansering. Det er bare begynnelsen! Etter lansering skal menneskene i organisasjonen ta løsningen i bruk, den skal oppdateres og videreutvikles, samtidig som nye konsepter og løsninger for økt verdiskapning
påbegynnes.

En form for prosjektplan vil elevbedriften ha stor nytte av.

De fleste elevbedrifter har sikkert mer enn nok med å gjennomføre et prosjekt ut fra en relativt enkel prosjektplan og håndterer problemene etter hvert som det blir behov for det. Andre virksomheter som er mer profesjonelle på prosjektarbeid, vil ofte stille større krav til beslutningsunderlag og prosjektstyring underveis. Slike virksomheter legger også vekt på konsekvensvurderinger, risikoanalyser og annet i beslutningsunderlaget og har ferdige opplegg for endringshåndtering underveis i prosjektarbeidet.

Elevbedriften må selv finne ut av hva den vil velge. Det viktigste er uansett at det lages og brukes en prosjektplan som er så god som mulig, og at det blir vedtatt
at man skal gjennomføre prosjektet basert på den prosjektplanen som vedtas.

En møteplan, milepælplan, ansvarskart og en prosjektstyringsmodell vil utgjøre gode verktøy. Disse elementene i elevbedriften velger vi å kalle en prosjektplan.

Elevskolering

Når elevene arbeider med elevbedrift lærer de å bruke en rekke kunnskaper fra ulike skolefag på praktiske problemer. Her er noen eksempler på hvordan forskjellige fag brukes i en elevbedrift:

• Kunnskaper og ferdigheter fra norskundervisningen er viktige når de skal skrive søknad på stilling i elevbedriften, søknad til banken om økonomiske støtte og i markedsføringen av produktene gjennom flygeblad og brosjyrer.

• Utformingen av selve produktet, utformingen av salgsbrosjyrer og plakater, m.m, gir ekstra motivasjon for formingsundervisningen.

• Praktiske regneferdigheter er også veldig viktige. Matematikkfaget lærer elevene å regne ut selvkosten på et produkt på grunnlag av materialkostnader, kapitalkostnader osv. for å finne frem til en salgspris som dekker utgiftene og
  som gir litt igjen for arbeidsinnsatsen. De må også lære seg å holde nøye regnskap med inntekter og utgifter underveis.

• Elevbedriftene må sørge for sikker oppbevaring av elevbedriftens penger på konto, der alle innskudd og uttak blir spesifisert på kontoutskrifter. Mange sparebanker har bidratt med direkte rådgivning angående budsjettoppsett,
  søknader om etableringslån, kassekreditt etc.

Framtida er trådløs og bærbar

Arne Laukholm, IT-direktør ved Universitet i Oslo uttalte under software99 at dataframtida er trådløs og bærbar. Bærbare datamaskiner er et mye mer fleksibelt arbeidsredskap enn stasjonære maskiner. Elevene kan jobbe med web-design uansett
hvor de befinner seg – på skolen, ute blant folk og også hjemme. For prosjektet vil det være en stor fordel hvis en fikk tilgang til bærbare datamaskiner.

Informasjon

Da etableringen av prosjektet skal legges ut på Internett, vil dette bli en grunninformasjon for alle som skal delta og andre interesserte. Senere vil informasjon følges opp for deltakerne etter hvert som prosjektet startes opp. Dette vil også bli en del av prosjektstyringen.

Etter at prosjektet er kommet i gang, vil det bli holdt et informasjonsmøte for foreldrene. Her vil foreldrene også kunne komme med innspill og kommentarer. Det vil bli aktuelt å undersøke hvor mange hjem som har tilgang på Internett og hvor mange som bruker dette til å hente informasjon. 

Elever

Når prosjektet skal starte opp, vil elevene bli grundig informert samtidig som de kan stille spørsmål. Elevene vil samtidig kunne melde sin interesse for å bli med i elevbedriften. Veileder vil her fortelle elevene om hvordan de kan få jobb i bedriften og om hvordan de kan bli medeiere. Alle elevene vil på forhånd, gjennom Internett-tilgang på skolen, ha fått mulighet til å lese om etableringen av prosjektet. Det kan være et resymé av denne oppgaven, tilpasset for elevene.

Etableringen av prosjektet legges ut på Internett, lokalaviser og lokale radiostasjoner bes omtale prosjektet. Elevene lager egen webside hvor produktet legges fram for salg, alle lokale foreninger og bedrifter tilsendes reklame. Kommunens næringsavdeling kontaktes og prosjektet listes opp, sammen med de andre næringstiltakene kommunen arbeider med.

Globalt
Etableringen og utviklingen legges ut på egen webside med tekst på norsk og engelsk. Dette knyttes også til skolens ENIS-opplegg. Webmaster ved skolen sørger
for at disse sidene er oppdaterte slik at interesserte kan følge utviklingen av prosjektet.