Med Hvite busser til Auschwitz

Av Randi Otterstad og Mari Haave Sveen
1999-12-31 00:42:36

Ved siden av elever, lærere og en del foreldre var Solveig med som reiseleder. Alle som reiser med Hvite busser får også med seg et såkalt tidsvitne - en som har sittet i konsentrasjonsleir selv, og som forteller oss om sine egne og andres opplevelser. Vi fikk med oss Sigurd Syversen, som selv satt i leiren i Sachsenhausen i Tyskland.

Dag 1 Rena - Ystad
Vi startet med å kjøre buss fra Rena til Oslo. I bussen var det to tv’er så vi kunne se på film. Enkelte ganger ble det vist filmer om og fra krigen, men vi fikk også se på våre egne filmer. Fra Oslo fortsatte vi over til Sverige og Ystad, hvor vi tok båt over til Polen. Bussreisen og båtturen gikk greit. På båten delte vi lugarer fire og fire, i grupper som vi hadde satt opp på forhånd.

Dag 2 - Buss gjennom Polen
Da vi dagen etter kom i land i Swinoujscie i Polen, kjørte vi nesten hele dagen med buss til stedet vi skulle sove de neste nettene. Bussen hadde utrolig gode seter, så man lå ikke ubehagelig om man sov. Det ble heller ikke så kjedelig å sitte der som vi trodde det skulle bli.

Utpå ettermiddagen/kvelden kom vi frem til Motel Krak, som lå litt utenfor Krakow. Krakow er en ganske stor by i Polen, og er nok en av Polens (og Europas) fineste byer. Vi fikk servert kveldsmat på motellet, ettersom nesten alle måltider er inkludert i prisen du betaler for turen. På Motel Krak sov vi i små leiligheter to og to.

Dag 3 - Besøk i Auschwitz
Dagen etter skulle vi besøke den første konsentrasjonsleiren, og kanskje den mest kjente, nemlig Auschwitz. Her ble vi vist rundt av en guide, som fortalte på engelsk. Vi lærte mye, og så mange ting som gikk sterkt inn på oss. I den første leiren, Auschwitz 1, så vi blant annet bilder av pasientene til dr. Mengele, små barn som ble eksprimentert med på de mest grusomme måter.

Inne i et av husene har de samlet hårrester fra mennesker som kom til leiren. De ble nemlig klippet av alt håret, før de ble sendt inn i gasskammeret. Det var en kjempehaug med hår som lå der, og det må ha vært utrolig mange mennesker som ble klippet…. Vi så også klær, kofferter, galger, gasskamre og krematorieovner….

I hver leir er det også en minnesplass som det går an og sette ned lys eller legge blomster. I Auschwitz 1 var denne plassen på et sted hvor folk ble henrettet - dødsveggen. Vi holdt en liten seremoni, hvor det ble lest opp et dikt. Vi la også ned en stor bukett blomster der. Diktet var av Arnulf Øverland, og het Du må ikke sove.

Auschwitz 2 – Birkenau
Etter en pause med mat og litt tid til å slappe av, dro vi videre til Auschwitz 2, eller Birkenau. Den lå ikke så langt unna, og den var kjempestor. Det var her den verste utryddelsen av jøder foregikk, og hvor så mange ble gasset til døde. Vi gikk først opp i vakttårnet, der vi lyttet til en kassett på norsk, som fortalte oss om Birkenaus historie. I vakttårnet hadde vi utsikt til store deler av leiren. Vi så utover en stor, ganske åpen plass, ettersom tyskerne hadde brent ned nesten alle fangebrakkene før de forlot leiren.

Deretter ble vi vist rundt av den samme guiden vi hadde i Auschwitz 1. Vi var blant annet på stedet der fangene gikk av togene som kom kjørende inn i Birkenau. Der ble de delt opp i to grupper, de som skulle til gasskammeret, og de som var friske nok til å arbeide. I filmen Schindlers liste ser vi dette stedet i en av scenene.

I Birkenau gikk vi en veldig lang runde, men det var absolutt verdt turen. Vi så brakkene fangene var i, toalettbrakkene, restene av gasskamrene og krematoriene, m.m.. Vi hadde også en minnestund ved minnesmerket her, hvor det var lagt ned en stein med norsk innskrift. Denne var til ære for de norske fangene som døde i leiren.

Etter å ha vært i Birkenau, dro vi tilbake til Auscwitz 1, og hadde en såkalt temakveld, hvor Sigurd, tidsvitnet, fortalte om hvordan han hadde blitt tatt av tyskerene, og om tiden i konsentrasjonsleiren han satt i. Etterpå hadde vi en spørsmålsrunde, hvor elever, lærere og foreldre fikk stille spørsmål. Vi lærte mye, og fikk bedre forståelse for hvordan det hadde vært, ettersom han fortalte om sine egne opplevelser. Vi dro deretter til Motel Krak, og sov vår andre natt der.

Dag 4 - Fritid i Krakow
Ganske tidlig neste morgen dro vi til Krakow. Denne dagen fikk vi bruke til å gå rundt i byen å handle og slikt. Krakow er en utrolig fin by, med masse å finne på i. Like ved markedsplassen ligger en veldig berømt kirke, som heter Mariakirken. Den ble pusset opp utenpå da vi var der, men innvendig var den veldig flott.

Det er også mange butikker der i Krakow, og de var overraskende bra. Klærne var også mye billigere enn her til lands, noe som vi likte godt. Hvis man har lyst til å se hele byen, kan man kjøre hestedrosje rundt. Det var egentlig ganske dyrt, men det var verdt det.

Går man litt oppover i byen (like ved McDonald’s) er det en vegg lokale kunstnere ofte stiller ut bilder på. Det er det kanskje verdt å ta en titt på, hvis man liker det.

På kvelden møttes vi igjen, og nå skulle vi til et hotell og spise middag, og se på folkloredans. En lokal gruppe fra Krakow underholdt oss med sang og musikk, og bød etter hvert flere opp til dans. Vi hadde det kjempehyggelig, men til slutt var det på tide å dra hjem.

Dag 5 - Vi forlater Krakow
Etter en god natts søvn var vi klare til å dra fra Motel Krak. Vi pakket sakene våre, og kjørte av gårde med bussen. Første stopp var saltgruvene i Wieliczka, som ikke lå så langt unna. Der ble vi ført dypt ned i jorden, og så enorme rom med saltvegger, og skulpturer laget av salt. Det var en veldig annerledes opplevelse.

Så var det på tide å dra videre. På veien til det nye hotellet kjørte vi bla forbi porten til Schindlers fabrikk, der hvor fangene pleide å gå til å fra arbeid. Utpå kvelden kom vi frem til hotellet i Legnica, hvor vi skulle sove for natten. Byen ble kalt ”Lille Moskva” for det var så mye kriminalitet der. Men vi var jo inne på hotellet hele kvelden, så da gikk det jo greit da.

Dag 6 - Berlin neste
Neste morgen dro vi av gårde igjen, denne gangen mot Tyskland. Vi kjørte til Berlin, og stanset ved Tv-tårnet der. Noen tok heisen opp og spiste i kafeen, mens andre følte det tryggest å bli igjen nede.

Senere dro vi litt mer inn i byen, og fikk et par timer på å handle. Deretter kjørte vi opp til Checkpoint Charlie, som er et museum bygd på stedet der hvor de slapp inn turister og andre folk i Øst-Tyskland. Der var det utstilt masse ting, blant annet en bil som en mann hadde brukt til å smugle ut kjæresten sin. Det var gjemt en dokke der som skulle vise hvor damen hadde ligget, og så kunne man prøve å finne den. Det var ikke så veldig vanskelig.

Dag 7 – Sachsenhausen og Ravensbrük
Neste morgen dro vi tidlig til Sachenhausen, en leir som ligger like utenfor Berlin. Det var hit vårt tidsvitne, Sigurd, kom under krigen. Vi ble vist rundt, og så blant annet appellplassen, hvor tyskerne daglig tvang fangene til å marsjere flere mil på forskjellige underlag med 20 kilo på ryggen. Det var store steiner, spisse, små, og alt mulig. Tyskerne skulle teste skosåler på forskjellige underlag…Vi fikk også oppleve de mange grusomme torturredskapene og avstraffelsesmetodene som nazistene brukte mot fangene. Også i Sachsenhausen så vi rester av gasskamre og krematorier…

Etter lunsj kjørte vi videre. Målet nå var Ravensbrück, en kvinneleir. I bussen på veien så vi på en video, hvor en norsk dame fortalte om oppholdet sitt der. I Ravensbruck var det laget et museum, som vi gikk gjennom først. Der var det laget plansjer, hvor de hadde skrevet om en kvinne fra hver av de landene som hadde hatt mennesker som fanger her.

Ute viste de oss et sted som ble kalt danseplassen. Der hadde nazistene latt de yngste jentene løpe gjennom, mens de skjøt etter dem. Mange av jentene hadde blitt truffet av kulene mange ganger før de døde, ettersom kulene fløy frem og tilbake mellom de trange veggene. Også her la vi ned blomster her, og leste dikt. Så satte vi oss på bussen igjen, og hjemreisen var begynt.

Dag 8 - Hjemreisen
Fra Travemünde tok vi båten over til Sverige igjen, og kjørte buss til Oslo. I Oslo gikk reiselederen vår og tidsvitnet av, og vi takket dem for turen. De hadde kort en kjempegod jobb, syntes vi.

Kjempetur
Alle vi har pratet med, synes turen var veldig fin, men også veldig viktig. Man forstår bedre hva krig fører med seg, og hvor grusomme mennesker egentlig kan bli, og at vi må hindre dette i å skje igjen. Vi anbefaler absolutt alle å dra på denne turen. Det er virkelig verdt det!!!

Har du lyst til å vite mer om stiftelsen vi reiste med, kan du besøke Hvite bussers hjemmeside.