Fotball er livet!!
Inne
i Vikingskipet durer det fra høyttalerne, klappskøytene bråker og
fotballene flyr i alle retninger. Banen er delt opp i tre deler, for både
gutter og jenter. Helt ytterst flyr det noen jenter rundt på rad og
rekke, de slår noen pasninger, og de hører på treneren. Her er det
jenter på 15 år (16 i neste sesong) fra hele Hedmark, som spiller på
lag, og som konkurrerer for å komme videre. Jenter 16, sone øst, er på
sonesamling.
Av Hege Søberg 21-12-1999.
Dette er den tredje sonesamlingen for jentene. Den første ble holdt i Konsvingerhallen, og de to neste i Vikingskipet. Jentene har blitt tatt ut fra deres eget lag, spilt seg gjennom et par sonesamlinger, og har nå gitt alt for å komme med på sonelaget. Om de kommer med eller ikke, får de først vite etter jul.
Vi begynner å varme opp ved at en av jentene tar kontrollen og løper noen runder rundt banen med forskjellige øvelser. Etter det har vi en øvelse som heter Tottenham. Der vi blir skikkelig varme, samtidig som vi øver oss på pasninger. Så får vi endelig spille.
Fire lag - to lag har pause, mens de to andre kjemper. Vi viser oss fram, tøyer litt, leker litt med ballen og spiller litt igjen.
Det er nå 27 jenter som til slutt skal bli 20. Det vil si at sju
jenter dropper ut etter nyttår. De som kommer med, er på sonelaget.
Etter det kan de komme videre på kretslaget, og hevder de seg der,
har de muligheten til å være med på talentleir i Porsgrunn. Da
snakker vi etter hvert om uttak til landslaget.
Alle sonelagene har egne trenere som bestemmer hvem som skal komme videre og hvem som ikke er så heldige.
Konkurransen er hard og vi blir oppfordret til å trene fem ganger i uka. Nils Kristian spør om vi synes det er mye? Nei, svarer de fleste, mens noen sier de ikke har tid til å trene så mye. Iallfall ikke med alle tentamener og eksamener til sommeren. Men vi blir oppfordret til å gyve løs på egentreningen, hoppe i skiløypene og holde oss i bevegelse i vinter.
Vi nikker og smiler, og går hjem og venter på brev i posten etter nyttår, hvor det står om vi er med på sonelaget eller ikke.
Noen har allerede vist seg fram nok til at de er sikret en plass videre. Andre er mer usikre, og noen viser tydelig at de ikke kommer videre. Men vi har alltids lagene på hjemstedene våre, og siste ord er aldri sagt. Det er nye sjanser til neste år. Hvis du er god nok.....
