Åmot ungdomsskoles nettsider!


 

OL-bulletin nr. 6 

 

Rundt arenaene kryr det av selgere. Du kan få kjøpt nesten hva du vil, pins, flagg, kaffe, caps, billetter på svartebørs og mye mer. Og fordi det er så mange selgere er det lite de selger hver. Men i går hadde noen selgere skutt gullfuglen. De solgte nemlig skjerf med teksten Koss is the Boss. Og disse selgerne hadde problemer med å skaffe skjerf nok. Senere viste det seg jo også at budskapet slo til. 

Det meldes fra Gjøvik at det er stillere der enn på en vanlig hverdag. Mange tror kjørerestriksjonene også gjelder der. Men det gjør de jo ikke, i hvert fall ikke hvis du kommer sørfra. Nå er ikke Gjøvik noen spesielt spennende by, så det er bedre at folk reiser til Hamar og Lillehammer, men handelsstanden gråter. For de hadde regnet med å få sin del av kaka. Isteden står de midlertidige etablissementene tomme. 

OL-radioen melder at de har nyheter på tre eller fire språk, i hvert fall norsk, engelsk, tysk og fransk, som de sier. Jeg lurer på hvilke av disse språkene NRK ikke er helt sikre på om er språk. For ellers hadde de vel vært sikre på hvor mange språk de sender nyhetene på. 

150 mennesker spiste biff i løpet av en totimersperiode på en av byens utesteder etter 1500-meteren i går. Calle (vi kaller han bare ved fornavn) var både glad og fortvilet over storinnrykket. Det summet av ulike språk der, men norsk glimret med sitt fravær. Feiret nordmennene hjemme? 

I medialandsbyen er det egen kafeteria, restaurant og bar. Som faktisk er åpent for lokalbefolkningen. Og der, på den lokale ryktebørsen, er det masse liv og høyt tempo. Det snakkes jobb og løses verdensproblemer slik det ofte gjøres på slike steder. Men det største samtaleemnet er såpeoperaen Kerrigan/Harding. Og lokalbefolkningen er fortsatt hjemme. 

Men i "hovedbølet på Lillehammer" er både lokalbefolkningen og andre nordmenn ute på byen. Der er det så mye folk at det kan være vanskelig å komme inn for å spise og/eller drikke. Har det noe med ulikt lynne hos Lillehamringene og hedmarkingene å gjøre? For det er neppe kulda som er avgjørende. Det er like kaldt begge steder. 

Tonya Harding ankom HIL-huset for å bli akkreditert i går. Og i motsetning til Nancy Kerrigan som ble akkreditert mens hun var omringet av journalister tilkalte Tonya politiet som kastet ut alle for henne. Hun ville være alene under akkrediteringen. Men en av CBS-reporterne mente det bare gjorde denne såpeoperaen mer eksklusiv for dem. My rart skjer i disse OL-tider. 

Og Nancy Kerrigan spiste gulasj på en lokal kafé i mellomtiden. Alene. Jeg vil tro hun syns det var deilig å slippe alle journalistene som haleheng for en stakket stund. 

Det er en menneskerett å få lov til å være alene av og til!

 

E-post til Jan:
jan.utengen@amot.gs.hm.no



Virksomhets-leder

Rådgiver

Spes.ped. koordinator

FAU-leder


 

ForsideSkolen vår | Prosjekter | Elevsider | Ansatte
| Nettsteder | Arkiv |
English

Send oss gjerne kommentarer om skolens hjemmesider!