Organisering og nye læremåter
Skolens "åpningstider" har i de fleste skoler og kommuner fulgt et temmelig rigid mønster – åpent fra kl 8.30 – 14.00. Gjennom vår prosjekt har vi begynt å tenke i andre baner. En gang i uke er det jentekvelder. Guttene har egne guttekvelder. Elevene har fått mulighet til å sitte igjen på datarommet etter skoletid for å jobbe med prosjektoppgaver. Som en del av prosjektet Birkebeinerrennet 1999 jobbet elevene frivillig hele fredag og også lørdag med å dekke Birekebeinerrennet "live". I prosjektoppgava som ble laget i forbindelse med prosjektet skriver vi i konklusjonen bl. a:

Vi har gjennom små forsøk sett på alternative måter å organisere skolehverdagen. Birkebeiner prosjektet har vist at elever sitter inne med utrolige ressurser. De satte opp egne mål, jobbet frivillig og skapte et svært bra "produkt".

Egen jentegrupper eller ikke!
Skolen har tidligere år har god erfaring med dette. Deling av klasser er i stor grad et ressurs spørsmål, og det er ikke alltid det er mulig å få til. Etter vår erfaring er det ennå viktigere å jobbe med tilsynelatende små detaljer. Når det er få maskiner, men mange elever slik som i klasserommene, må guttene ikke få ekstra fordeler. Når en skal gå til datarommet kan en la jentene gå først ellers tar guttene de nyeste og kraftigste maskinene. I det hele tatt må en til enhver tid sørge for rettferdighet og også gi jentene små fordeler. Dette er holdninger som må avspeiles alle årets skoledager. Hvis ikke - er det vår erfaring at guttene tar seg til rette. Mange gutter tror ubevisst! de har et slags monopol på de beste maskinene.

Tilgang til datamaskiner og Internett fra egen arbeidsplass
Skolens datarom har nå i flere år spilt "hovedrollen" i vår satsning på data. Vi vil jobbe for at elvene skal få større tilgang til datamaskiner og Internett slik det formuleres på engelsk med slagordet "anyone, anywhere, anytime: connected". Det holder ikke med en eller to maskiner i klasserommene hvis en skal integrere data inn i klasserommene. Direktør Sigmund Lieberg i NLS sier at elevene bør få tilgang til data fra sin arbeidsplass. Dette må være et mål. Bærbare datamaskiner må inn i klasserommene.

Vi tror også at det er svært viktig at klasserommene får dataprosjektorer. Disse faller nå sterkt i pris. Vi vil henvise til The Educational Technology Journal i artikkelen The WIRED Classroom som man finner her: http://fromnowon.org/mar98/flotilla.html

Skriving og lesning
Som det vil framgår av planene for prosjektet spiller skriving (tekstbehandling, hjemmesider og e-post og presentasjonsprogrammer) en viktig rolle. Alle jentene har lært seg tekstbehandling. Bruk av e-post er en selvfølge. Ved bruk av tekstbehandling og e-post kan jentene se en umiddelbar nytteverdi av data og en helt typisk "jentebruk" av data er skriving. Dette kan være stiler, dagbok, utforming av hjemmesider, bruk av elektronisk post, særoppgaver og i vårt tilfelle også skriving av Internett avis.

Informasjonshenting
Informasjonshenting via Internett og arbeid med særoppgaver og Internett aviser endrer på mange måter lærerrollen. Under prosjektperioder blir læreren mer tilrettelegger. Det blir elevenes ansvar å framskaffe informasjon til prosjektet de arbeider med.

Dette er for de fleste elever utfordrende og spennende og gjør arbeidet meningsfullt. Det virker som Internett og all den informasjon som finnes der virker svært spennende for jenter.

I tillegg til det læreren synes er viktig, finner de også en egen ungdomskultur ute på Internett. De kan hente ned bilder og opplysninger om pop artister og idrettsstjerner. Dette er spesielt spennende i begynnelsen, men interessen minker etter hvert.

Spill
Det er en kjent sak at mange gutter er bitt av spill basillen. De kan hver uke tilbringe over 20 timer foran dataskjermen helt oppslukt av spill. De fleste jenter får ikke et slikt forhold til spill. Spill blir ofte bare brukt til rekreasjon. De tar et slag kabal hvis de kjeder seg eller for å få pause fra f. eks. lekser. Likevel har det gjennom spørreundersøkelser på vår skole vist seg at jentene på ungdomsskolen bruker en god del tid på spill. Men det er nå mye som tyder på at Internett, og særlig pratekanaler, er jentenes spill arena.

Teknikk
Det er velkjent at jenter ikke er så interessert i datateknikk, og at jentene heller ikke er noe særlig interessert i å lære hva som er inne i en datamaskin. Men dette betyr ikke at de ikke kan lære seg det og kanskje bli interessert i det. Vi mener gjennom prosjektet Jenter bygger PC å ha vist at jenter med letthet kan tilegne seg teknikk kunnskaper på samme måte som gutter.

Jentekveldene
Jentekveldene startet opp igjen med tidlig på høsten 1998 har vært godt besøkt. Det har vært fra 15 og opp mot 30 jenter på alle kveldene. Det er spesielt pratekanalene som har gjort disse kveldene populære. Her kan de "møte" andre, de kan snakke med gutter og også få brevvenner.

De fleste lærere mener kanskje at bruk av pratekanaler er unyttig bruk og spill av tid. Men hvis dette kan skape fascinasjon for data og datamaskiner, så bør skolen også åpne for denne "unyttige" bruken. E-post har også blitt mye brukt på jentekveldene. Bruk av pratekanaler er også skriving og lesning. En må hele tida ta stilling til hva andre skriver og svare på det. De må forholde seg til andre mennesker.

Hvis jentene skal bli databrukere, er det svært viktig at skolene har tilgang til moderne teknologi. Vi tenker da på moderne Pentium maskiner, at skolene har tilgang til Internett og at de har råd til å bruke Internett. Det er dagens multimediamaskiner med Internett tilgang som har skapt positive holdninger til informasjonsteknologi hos ungdomsskolejenter i Norge.

Mødrekvelder
Prosjektet arrangerte i vinter også "mødrekvelder" – som i har vært innføringskurs i IKT. Kurset ble holdt av to av skolens elever – ei jente og en gutt. 15 mødre meldte seg på. Vi har bl.a. fått denne tilbakemeldingen fra en av mødrene i skolens gjestebok på Internett:

- Rena 13/4 99. Takker for 4 kvelder her på skola. Det har vært lærerikt. Håper det blir data- kvelder til høsten også, Påbygging på det vi har lært nå. Christer er ikke elev her da, men er det ledige plasser ønsker jeg å bli med. Vi har hatt 3 kjempe flotte kurs ledere.
Takk Gunn Møller.

Oppsummering
Sett i forhold til milepelplanen for 1998/99 har vi ikke gjennomført alt vi planla høsten 1998. På den annen side har vi i realiteten gjennomført mer fordi vi snudde kursen en del i løpet av skoleåret. Vi deltok i Internet Fiesta, vi lage nettstedet Birkebeinerennet 1999 og vi gjennomførte prosjektet Jenter bygger PC. Vi har også skaffet oss verdifull informasjon om hva alle skolens elever synes om skolens datasatsning gjennom prosjektoppgava:
 
Blir data/Internett en "guttegreie" trass i jentevinkling på opplæringa?

Av oppgava går det fram at det ennå er viktig å fortsette arbeidet med jentevinkling i dataopplæringa og rent generelt i alle undervisnings sammenhenger. Ut fra elevenes egne svar i oppgaven, er det svært mye som tyder på at vi i stor grad har klart å avskaffe digitale skiller mellom kjønnene.

Kort fortalt kan vi si at skolen har satset på å gi jentene basisferdigheter i data med vekt på tekstbehandling, lage hjemmesider og bruk av Internett. "Produktene" er en Internett avis Birkebeinerrennet 1999 og hjemmesider laget av svært mange elever. Jenter kan også med letthet lære seg datateknikk ut fra våre erfaringer med prosjektet Jenter bygger PC.

Vi har også fått større forståelse for at datateknologi fører til at skolehverdagen må organiseres på en annen måte og gi større rom for individuell læring.

Hovedside

Suksess kriterier

Planer høst 98

Erfaringer

Kompetanse
(Med lenker til
4 prosjektoppgaver)

Samarbeid med HIH

Spørreundersøkelse
(alle elevene)

Respons fra media

Konklusjon

Informasjon | Prosjekter | Elevsider
Arkiv | Ansatte | Nettsteder | Forside

Send oss gjerne kommentarer om skolens hjemmesider!